Hva er beløpsgrensen for å slippe forliksrådet med advokat?
Etter tvisteloven § 6-2 kan forliksrådsbehandling unnlates når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har advokat. Begge vilkårene må være oppfylt samtidig — et stort krav alene er ikke nok dersom bare den ene parten har advokat. Er kravet lavere, eller mangler en av partene advokat, må saken som hovedregel gjennom forliksrådet før den kan bringes inn for tingretten.
De fleste forbrukertvister starter i det små: et par tusen kroner her, et gebyr der. Men noen ganger er kravet stort nok til at spørsmålet om forliksråd overhodet er nødvendig, dukker opp. Svaret ligger i én bestemmelse, med to vilkår som begge må være oppfylt.
Hva sier tvisteloven § 6-2 konkret?
Bestemmelsen åpner for at forliksrådsbehandling kan unnlates når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har advokat. Begge deler av dette er egne vilkår, ikke alternativer. Det er ikke nok at kravet er stort dersom bare én av partene har advokat, og det er ikke nok at begge har advokat dersom kravet er under beløpsgrensen. Forliksrådet er som hovedregel det obligatoriske første steget for de aller fleste sivile tvister, og § 6-2 er unntaket som gjør at enkelte saker kan gå rett til tingretten uten å innom denne stasjonen først. Utgangspunktet i loven er altså at forliksrådet skal brukes, og unntaket skal leses strengt — det er ikke opp til den ene parten alene å bestemme at unntaket passer for akkurat deres sak.
Hvorfor er beløpsgrensen satt akkurat der den er?
Tanken bak forliksrådsordningen er å gi en rimelig og rask vei til en løsning for mindre og mellomstore krav, uten den fulle kostnaden og formaliteten en domstolsprosess innebærer. Når begge parter har advokat og kravet er stort, er begrunnelsen for forliksrådet svakere: partene har uansett den juridiske kompetansen til å håndtere en mer formalisert prosess, og et stort krav tilsier ofte at saken er kompleks nok til at den uansett ender for tingretten om forliksrådet ikke løser den. Da gir det mindre mening å kreve et ekstra trinn før den formelle behandlingen kan starte.
Gjelder dette bare for forbrukere?
Bestemmelsen er generelt utformet og gjelder tvister mellom parter som oppfyller vilkårene, uavhengig av om den ene er forbruker. I praksis er det likevel sjeldnere at en forbruker har advokat i en tvist mot en næringsdrivende av denne størrelsen, nettopp fordi kostnaden ved å engasjere advokat kan overstige verdien av mindre krav. Jo større tvistesummen er, desto mer sannsynlig er det at også en forbruker har engasjert advokat, og dermed at unntaket faktisk kommer til anvendelse i praksis. I de aller fleste vanlige forbrukertvister, der beløpene ligger godt under 200 000 kroner, er derfor spørsmålet lite praktisk relevant — forliksrådet er uansett riktig startpunkt.
Hva skjer hvis bare én av vilkårene er oppfylt?
Da gjelder hovedregelen, og saken må som utgangspunkt gjennom forliksrådet før den kan bringes inn for tingretten. Har du et krav på 300 000 kroner, men verken du eller motparten har advokat, er du fortsatt henvist til forliksrådet først. Har du derimot advokat og et krav på 150 000 kroner, er kravet under beløpsgrensen, og forliksrådet er fortsatt det normale første steget. Det er kombinasjonen av begge vilkårene som utløser unntaket, ikke det ene alene.
Hva koster det å bringe en sak for forliksrådet dersom jeg må dit?
En forliksklage utløser et rettsgebyr fastsatt i rettsgebyrloven § 7, og sakskostnadsdekningen i forliksrådet er for øvrig begrenset etter tvisteloven § 6-13 til inntil fire ganger rettsgebyret — selve firegangeren er en fast størrelse, mens kronebeløpet endrer seg når rettsgebyret justeres år for år. Dette er en av grunnene til at forliksrådet regnes som et rimelig alternativ sammenlignet med en fullstendig domstolsprosess, selv når kravet er betydelig.
Bør jeg likevel velge forliksrådet selv om jeg har mulighet til å hoppe over det?
Ikke nødvendigvis automatisk avvisende — det kan faktisk lønne seg i mange saker. Forliksrådet er en raskere og rimeligere prosess enn en fullstendig behandling i tingretten, og en betydelig andel saker løses eller forlikes allerede der. Selv når du oppfyller begge vilkårene i tvisteloven § 6-2 og dermed har muligheten til å gå direkte til tingretten, er det ingenting i veien for å likevel bringe saken inn for forliksrådet først dersom du tror det kan gi en rimelig løsning uten den ekstra kostnaden en full rettssak innebærer. Unntaket i § 6-2 er en mulighet, ikke en plikt til å hoppe over forliksrådet. Vurderingen bør derfor ikke bare handle om hva loven tillater, men om hva som faktisk er mest hensiktsmessig for din konkrete sak, gitt hvor komplisert tvisten er og hvor sannsynlig det er at en rask, uformell behandling kan løse den. Har du derimot en sak der du er trygg på at forliksrådet uansett ikke vil kunne løse den — for eksempel fordi den reiser kompliserte bevisspørsmål begge parter uansett vil trenge advokat for å belyse — kan det være mer å hente på å bruke unntaket og gå rett til tingretten.
Kort oppsummert
Tvisteloven § 6-2 lar deg hoppe over forliksrådet bare når to vilkår er oppfylt samtidig: tvistesummen må være minst 200 000 kroner, og begge parter må ha advokat. Mangler det ene, gjelder hovedregelen om at forliksrådet er det første steget. Kostnadene i forliksrådet er dessuten begrenset, noe som gjør ordningen rimelig selv for større krav som likevel må innom der.