§ 27. Forliksrådet: sammensetning og organisering

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Hver kommune skal ha et forliksråd med tre medlemmer og like mange varamedlemmer.
Begge kjønn skal være representert.
Kommunestyret velger formann, og namsfogden er sekretariat.
Flere kommuner kan opprette felles forliksråd med tilslutning fra to tredeler av hvert kommunestyre.

Lovteksten ordrett

§ 27

I hver kommune skal det være et forliksråd.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.

Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.

Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.

Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 27

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør forliksrådet obligatorisk: hver kommune må ha ett. Den regulerer også hvordan rådet settes sammen og hvem som skal støtte det administrativt. Forliksrådet regnes som en domstol, noe man ser av at én av formennene omtales som leder for domstolen. Bestemmelsen har syv ledd og dekker medlemstall, ledelse, avdelinger, godtgjørelse, sekretariat og felles råd.

Rådet består av tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Både kvinner og menn skal være med blant medlemmene, og det samme kravet gjelder varamedlemmene. Varamedlemmene kalles inn i den rekkefølgen de er oppnevnt. Kommunestyret velger en av medlemmene til formann. Får formannen forfall, stiller det medlemmet som ble oppnevnt først og kan gjøre tjeneste, i stedet. Kommunestyret kan, med samtykke fra departementet, dele forliksrådet i to eller flere avdelinger. Én av formennene leder domstolen, og de andre er stedfortredere i den rekkefølgen kommunen har bestemt.

Medlemmer og varamedlemmer får godtgjørelse for arbeid, skyss og kost etter en forskrift fra Kongen. For bestemte kommuner kan departementet bestemme at formannen, og eventuelt de andre medlemmene, skal ha et midlertidig tilsettingsforhold. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådene i et distrikt ligger hos namsfogden, og Kongen kan gi forskrift om forholdet mellom rådet og sekretariatet. Kommuner som deler sekretariat og ligger i samme domssogn, kan slå seg sammen om et felles forliksråd. Det krever at minst to tredeler av medlemmene i hvert kommunestyre går inn for det, og at kommunene blir enige om antall medlemmer og hvordan begge kjønn sikres representert. Et slikt felles råd kan opprettes uavhengig av den vanlige valgperioden.

Valget av medlemmene reguleres i § 57, som viser tilbake til kravet i denne paragrafen om begge kjønn. Kommunestyret velger selv, innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og perioden er fire år fra 1. januar. Hvor ofte rådet møtes, står i § 28: hovedregelen er ett møte i måneden. Nabobestemmelsen § 29 handler derimot om andre, overordentlige domstoler.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →