Er forliksrådsbehandling obligatorisk for de fleste småkrav?
Ja, som hovedregel skal formuestvister gjennom forliksrådet før en sak kan bringes inn for tingretten, jf. tvisteloven § 6-2, som gjør plikten til å gå veien om forliksrådet til utgangspunktet for de aller fleste forbrukertvister. Unntaket gjelder bare når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har advokat — noe som sjelden er tilfelle i typiske forbrukersaker om et par tusen eller titusen kroner.
En vaskemaskin som sluttet å fungere etter fire måneder, et avslag fra selgeren, og en sum på rundt ti tusen kroner som ingen vil ta ansvar for — dette er den typiske forbrukertvisten som til slutt kan ende i forliksrådet, uansett hvor liten den kan virke ved siden av en vanlig rettssak.
Hva er forliksrådet, og hvorfor er det et skritt før tingretten?
Forliksrådet er den laveste instansen i det norske domstolapparatet — et lokalt organ, som regel bestående av lekfolk (personer uten juridisk embetseksamen), som skal forsøke å megle fram en minnelig løsning før en sak eventuelt går videre til en ordinær rettssak i tingretten. Tanken bak ordningen er at mange tvister kan løses uten den tids- og kostnadsbruken en full rettssak innebærer, og at domstolene skal avlastes for saker som lar seg løse enklere. For forbrukeren er dette ofte den første kontakten med et rettslig organ i det hele tatt, og terskelen er bevisst lagt lavere enn ved en ordinær rettssak: du trenger ikke advokat for å reise en forliksklage.
Gjelder plikten til forliksrådsbehandling for alle typer krav?
Den gjelder for formuestvister — tvister om penger eller verdier man kan sette en kronesum på, som et krav om prisavslag, erstatning eller tilbakebetaling. Tvisteloven § 6-2 slår fast at slike saker som hovedregel skal ha vært innom forliksrådet før stevning kan tas ut for tingretten. Dette er hovedregelen uansett om kravet gjelder 3 000 kroner eller 300 000 kroner, og den gjelder like fullt om motparten er en enkeltperson eller et stort selskap.
Hva sier unntaket i tvisteloven § 6-2 konkret?
Paragrafen åpner for at forliksrådsbehandling kan unnlates i to kumulative (begge må være oppfylt samtidig) tilfeller: tvistesummen må være minst 200 000 kroner, og begge parter må ha advokat. Er bare ett av vilkårene oppfylt — for eksempel at kravet er stort, men bare den ene parten har advokat — gjelder hovedregelen fortsatt, og saken må starte i forliksrådet. Denne strenge kumulasjonen er ment å hindre at store selskaper med fast advokatbistand ensidig kan omgå forliksrådet mot en forbruker uten tilsvarende juridisk ressurs.
Hvorfor treffer unntaket sjelden en vanlig forbrukertvist?
De fleste forbrukersaker dreier seg om beløp godt under 200 000 kroner: en vare, en tjeneste, et abonnement. I tillegg er det uvanlig at begge parter — altså både forbrukeren og den næringsdrivende — har engasjert advokat i en sak av denne størrelsen, siden kostnaden ved advokatbistand fort kan overstige selve kravet. Resultatet er at nesten alle forbrukertvister som ender i retten, går den ordinære veien: forliksråd først, tingrett etterpå hvis nødvendig. Det er først ved større tvister — for eksempel om en bolighandel eller en omfattende oppdragsavtale — at unntaket faktisk blir praktisk relevant, og selv da forutsetter det at begge sider faktisk har valgt å bruke advokat, ikke bare at det ville vært naturlig å gjøre det.
Hva skjer hvis man forsøker å hoppe rett til tingretten uten forliksråd?
Tingretten kan avvise en sak som er reist uten at forliksrådsbehandling er gjennomført, med mindre unntaket i § 6-2 faktisk kommer til anvendelse, eller loven har andre særskilte unntak for den aktuelle sakstypen. Konsekvensen er tapt tid: saken må da starte på nytt i riktig rekkefølge, med de fristene og gebyrene det innebærer. Det lønner seg derfor å avklare på forhånd om ens egen sak faktisk oppfyller unntaksvilkårene, i stedet for å anta det. En forliksklage må for øvrig inneholde visse grunnleggende opplysninger for at forliksrådet skal kunne behandle den — hvilket forliksråd saken sendes til, partenes navn og adresse, og selve påstanden, altså hva du krever av motparten. Mangler klagen disse opplysningene, kan forliksrådet be om at den rettes opp før saken settes videre i gang, noe som forsinker hele prosessen unødig.
Finnes det andre veier for et lite krav enn forliksrådet?
Ja. For mange forbrukertvister er forliksrådet slett ikke første stopp i praksis. Mekling hos Forbrukerrådet, og for kjøpsrettslige saker eventuelt Forbrukerklageutvalget, er gratis alternativer som normalt prøves før noen tar veien om domstolene i det hele tatt. Forliksrådet blir mest aktuelt når disse alternativene ikke finnes, ikke fører fram, eller når en part uansett ønsker en rettslig avgjørelse med tvangskraft (mulighet til å kreve betalingen inndrevet med myndighetenes hjelp). Mange forbrukere opplever derfor aldri selve forliksrådet i praksis, fordi saken allerede er løst eller avklart på et tidligere trinn i systemet.
Kort oppsummert
Forliksrådsbehandling er hovedregelen for formuestvister etter tvisteloven § 6-2, og unntaket — minst 200 000 kroner og advokat på begge sider — er i praksis forbeholdt de større sakene. For det store flertallet av forbrukertvister er derfor forliksrådet fortsatt det nødvendige første steget dersom saken skal videre i rettsapparatet, og det er sjelden noen vei utenom for de vanlige kronebeløpene forbrukersaker dreier seg om. Planlegg derfor med at forliksrådet er et steg du må gjennom, ikke et du kan velge bort.