Flere boligtvister etter reformen – dette viser tallene
Flere boligtvister etter reformen viser seg i tallene fra Finansklagenemnda: i 2025 kom det 1 360 klager på eierskifteforsikring, 16 prosent flere enn i 2024 og ny rekord. 91 prosent av klagene gjaldt boligselgerforsikring. Litt over 52 prosent av klagerne fikk helt eller delvis medhold. Nemnda peker selv på at lovendringen ga en lavere terskel for å reklamere.
Tallene fra Finansklagenemnda for 2025
Finansklagenemnda behandler tvister om boligselgerforsikring og boligkjøperforsikring gjennom FinKN Eierskifte. Nemnda er gratis for forbrukeren. Tallene under er hentet fra nemndas årsrapport for 2025.
I 2025 kom det 1 360 klager på eierskifteforsikring. Det er 16 prosent flere enn året før, og det er ny rekord. Av klagene gjaldt 91 prosent boligselgerforsikring. Litt over 52 prosent av klagerne fikk helt eller delvis medhold.
Tallene forteller at en stor del av tvistene handler om selgerens forsikring, og at halvparten av dem som klager, får rett helt eller delvis. Det betyr ikke at halvparten av alle boligkjøpere klager. Tallene gjelder bare saker som ender i klagenemnda.
Hvorfor det blir flere boligtvister, ifølge nemnda
Finansklagenemnda skriver at lovendringen ga en lavere terskel for å reklamere. Mangelstvistene fremstår nå som større og mer omfattende enn tidligere, og med flere feil per bolig.
Det henger sammen med hva reformen gjorde. Fra 1.1.2022 har «som den er» ingen virkning ved forbrukerkjøp, og selgeren har fått større ansvar for skjulte feil. Kjøpere har dermed lettere for å få høre at et krav kan føre fram. Det er ikke rart om flere prøver.
Nemnda peker på to sider ved utviklingen. Den ene er antallet saker. Den andre er størrelsen på hver sak: flere feil per bolig betyr flere krav å ta stilling til, og større beløp å strides om. For en kjøper betyr det at en klage ofte gjelder flere forhold samtidig, for eksempel både fukt, elektrisk anlegg og areal. For en selger betyr det at én sak kan bli dyr.
Vær forsiktig med å trekke for store slutninger. Tallene sier at det kommer flere saker til nemnda. De sier ikke at hver enkelt sak er mer berettiget, eller at boligene er dårligere enn før. Hovedtrekkene i endringene står i oversikten over de nye reglene fra 2022.
Slik gikk det for Randveig
Randveig kjøpte en enebolig i 2023. Etter overtakelsen fant hun fukt i kjellerveggen og krevde prisavslag. Selgeren hadde en boligselgerforsikring, og forsikringsselskapet avslo kravet med den begrunnelsen at Randveig burde ha oppdaget feilen på visning.
Randveig klaget saken inn for Finansklagenemnda uten kostnad. Hun la ved rapport fra en byggmester og tilstandsrapporten fra salget. Nemnda så på om fuktskaden gikk tydelig fram av salgsdokumentene, og på hvor grundig hun måtte ha undersøkt boligen før kjøpet. En vanlig, aktsom besiktigelse er nok, og hun hadde ikke plikt til å hente inn sakkyndig hjelp.
Randveig fikk delvis medhold. Skaden i kjellerveggen ga prisavslag, mens en mindre skade som sto i rapporten, ble regnet som kjent. Hun sa etterpå at hun var glad hun ikke hadde gitt opp etter første avslag.
Hva tallene betyr for deg som kjøper
Kravet ditt som kjøper går mot selgeren. Har selgeren en boligselgerforsikring, er det forsikringsselskapet som vurderer kravet. Får du avslag, kan du klage til FinKN Eierskifte. Kostnadene er ingen hindring, for det er gratis for forbrukeren.
Tallene viser at det ofte lønner seg å klage. Litt over halvparten av klagerne fikk helt eller delvis medhold. Men de viser også at nesten halvparten ikke fikk det. Det gjør en god forberedelse viktig: dokumenter skaden, si fra til selgeren i tide og ta vare på salgsdokumentene.
Selgeren kan for sin del se at flere saker betyr at forsikringen og tilstandsrapporten har verdi. Loven påbyr ikke rapport, men selgeren blir lettere ansvarlig for mangler uten den. Forsikringen kan også bli dyrere uten rapport. Hvordan forsikringen endret seg, står i 2022-reformen og boligselgerforsikringen: hva som endret seg.
Hva tallene ikke sier
Tallene fra 2025 er ett års tall fra én nemnd. De sier noe om trenden hos Finansklagenemnda, men ikke om hvor mange tvister som løses direkte mellom partene, eller hvor mange som kommer for domstolene.
Tallene sier heller ikke noe om hva som er en god sak. Om du har krav, avhenger av hva som konkret ble opplyst, hva du kjente til, hva du kunne forvente og om du varslet i tide. Salg av borettslagsandel har egne poenger, som står i Salg av borettslagsandel etter reformen, og salg mellom slektninger er behandlet i Salg mellom familiemedlemmer: gjelder reformen?.
Har du selv en tvist, er det din sak som teller, ikke statistikken.
Kort oppsummert
- I 2025 kom det 1 360 klager på eierskifteforsikring, 16 prosent flere enn året før og ny rekord.
- 91 prosent av klagene gjaldt boligselgerforsikring, og litt over 52 prosent fikk helt eller delvis medhold.
- Finansklagenemnda mener lovendringen ga en lavere terskel for å reklamere, og at tvistene er større enn før.
- Tallene viser flere boligtvister i nemnda, men sier ikke noe om hver enkelt sak eller om boligene er dårligere.
Slik har Finansklagenemnda vurdert lignende saker: I 722 saker om den nye avhendingslova fikk kjøper helt eller delvis medhold i 52 %.