Elektrikeren vil ikke ta ansvar for et anlegg en annen begynte på – hva nå?
En elektriker som overtar et anlegg en annen begynte på, kan avgrense ansvaret sitt til det han selv gjør. Han svarer for sitt eget arbeid. Det første du bør gjøre, er å få tilstanden dokumentert før han begynner, og avtale skriftlig hvor hans jobb starter. Feil i den delen den første elektrikeren har gjort, kan du kreve rettet av ham. Elektrikeren som overtar anlegget, har likevel plikt til å si fra om feil han oppdager.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Elektriker overtar anlegg en annen begynte på: hva han svarer for
Håndverkertjenesteloven sier at mangel foreligger når tjenesten ikke gir det resultatet du har rett til å kreve eller som er avtalt (§ 17). «Tjenesten» er det oppdraget håndverkeren har avtalt. Har du avtalt at den nye elektrikeren skal fullføre kurser og montere sikringsskap, er det dette arbeidet han svarer for.
Han svarer ikke automatisk for det forgjengeren gjorde. Det er et grunnleggende poeng, og elektrikeren har rett i det. Loven pålegger heller ikke en håndverker å ta et oppdrag han ikke vil ha. Du kan derfor møte en som sier nei, eller som vil ta jobben bare på bestemte vilkår.
Det betyr ikke at han kan ignorere det han ser. Han skal utføre tjenesten fagmessig og vareta dine interesser med tilbørlig omsorg, og han skal veilede deg der forholdene tilsier det (§ 5). Oppdager han under arbeidet at det finnes en feil som kan påvirke jobben hans eller sikkerheten, skal han si fra til deg. Får han grunn til å tro at prisen blir betydelig høyere enn du måtte vente, skal han kontakte deg (§ 7 andre ledd).
Han bør også si fra før avtalen inngås hvis han ser at tilstanden gjør oppdraget uhensiktsmessig. Unnlater han å opplyse om vesentlige forhold han måtte kjenne til, og som du hadde grunn til å regne med å få, kan det være en mangel (§ 19).
Dokumentér tilstanden før han begynner
Uten dokumentasjon blir det påstand mot påstand om hvem som gjorde hva, og det avgjør hvem som kan stilles til ansvar senere.
Be den nye elektrikeren gjøre en kartlegging og skrive ned det han finner: hvilke kurser som er ferdige, hva som er koblet, og hva som ser feil ut. Han kan ta betalt for en slik forberedende undersøkelse hvis han har opplyst om det på forhånd (§ 34). Spør derfor om pris før han begynner.
Ta egne bilder av sikringsskap, kabler, koblingsbokser og uferdige deler. Ta vare på alt papirarbeid fra den første elektrikeren: tilbud, avtale, regninger og meldinger.
Skriv en kort avtale om hvor den nye elektrikerens oppdrag starter. For eksempel: «Han overtar fra og med kurs 4. Kursene 1 til 3 er ikke kontrollert av ham.» Slik vet alle hva som er hva.
Krav mot den første elektrikeren
Hva du kan kreve, avhenger av hvorfor han forsvant. Gikk han fra jobben uten å fullføre, kan det være en forsinkelse. Du kan da holde tilbake betaling, kreve at han fullfører, eller heve avtalen hvis forsinkelsen er av vesentlig betydning (§ 15). Er det utført en ikke ubetydelig del av tjenesten, kan du som hovedregel bare heve for den delen som står igjen.
Er det utført feil arbeid, har du krav på retting, prisavslag eller erstatning etter mangelreglene. Du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget feilen, og yttergrensen er fem år for arbeid på fast eiendom (§ 22).
Heves avtalen for den delen som står igjen, har han krav på prisen for hele tjenesten, med fradrag for det det normalt koster å få utført den delen som står igjen (§ 16 andre ledd).
Gunnar og tilbygget uten ferdig anlegg
Gunnar Lie bygde et tilbygg og hyret elektriker Piotr til å legge anlegget for 55 000 kroner. Gunnar hadde betalt 30 000 kroner da Piotr sluttet å møte opp etter tre uker. Kursene i første etasje var lagt og koblet, men to rom sto uten kabler, og sikringsskapet var ikke ferdig.
Gunnar fant en ny elektriker, Elin. Hun kartla anlegget på to timer à 1 300 kroner, 2 600 kroner, og skrev at hun ville fullføre rom to og skapet, men ikke ta ansvar for kursene Piotr hadde koblet. Hun fant at én kurs var for dårlig sikret. Hun noterte det, og Gunnar fikk bilder og en kort rapport.
Gunnar skrev til Piotr, satte en frist på en uke og krevde at han kom tilbake. Det skjedde ikke. Han hevet avtalen for den delen som sto igjen. Elin fullførte for 24 000 kroner. Piotr hadde krav på 55 000 minus 24 000, altså 31 000 kroner. Gunnar hadde betalt 30 000 kroner, så han skyldte 1 000 kroner. I tillegg krevde han kostnaden ved å rette den dårlig sikrede kursen, 3 400 kroner, som en mangel ved Piotrs arbeid. Etter fradraget var det Piotr som skyldte Gunnar 2 400 kroner.
Når den nye elektrikeren sier nei
Sier den nye elektrikeren nei til å overta, kan du spørre en annen. Si ærlig fra om at anlegget er påbegynt av en annen, slik at tilbudet tar høyde for det. Et godt tilbud nevner hva som kontrolleres først og til hvilken pris.
Er anlegget i bruk og elektrikeren mener det er farlig, kan du ikke bruke kursene før de er kontrollert. Hva du gjør da, er forklart i svaret om en elektriker som sier at anlegget er farlig.
Kort oppsummert
- Overtar en elektriker et anlegg en annen begynte på, svarer han for sitt eget arbeid, og kan avgrense ansvaret for resten.
- Han skal likevel si fra om feil han ser, og kontakte deg hvis prisen vil bli betydelig høyere.
- Dokumenter tilstanden med bilder og en skriftlig kartlegging før han begynner.
- Krav om retting, prisavslag, erstatning eller heving retter du mot den som gjorde jobben.
- Skriv ned hvor den nye elektrikerens oppdrag starter, og hold fristen for reklamasjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.