Når er en jobb egentlig «ikke fullført»?

Det høres opplagt ut, men det er lurt å være presis. En jobb er ikke fullført når noe av det dere avtalte rett og slett ikke er gjort. Tenk på snekkeren Bjørn, som skulle bygge en terrasse med rekkverk og trapp. Han la gulvbordene, men forsvant før rekkverket og trappa kom på plass. Da mangler det fysiske deler av leveransen – terrassen er ikke trygg å bruke, og du sitter igjen med noe halvferdig.

Det er forskjell på dette og det å være litt misfornøyd med detaljer. Hvis alt du avtalte er på plass, men du synes fargen på beisen ble litt mørk, er det en annen diskusjon (se egen artikkel om akkurat det). Her snakker vi om at deler av selve oppdraget mangler.

Loven kaller resultatet en mangel når tjenesten «ikke fører til det resultatet» du har grunn til å kreve (håndverkertjenesteloven § 17 – paragrafen som definerer hva en mangel er). Et oppdrag som er etterlatt halvferdig, treffer denne beskrivelsen ganske direkte.

Vanlige situasjoner

  • Håndverkeren slutter midt i jobben. Maleren Camilla malte to av fire rom og dukket aldri opp igjen, tross gjentatte meldinger.
  • Firmaet går konkurs underveis. Da blir det mer komplisert, fordi du som regel må melde kravet ditt inn i konkursboet. Du bør kontakte bostyreren raskt.
  • Håndverkeren mener jobben er ferdig, men det er den ikke. Rørleggeren Tor monterte dusjen, men koblet aldri til varmtvannet. Han kaller det ferdig – du gjør det ikke.
  • Arbeidet stopper opp på grunn av uenighet. Kanskje er det krangel om pris eller endringer. Da er det ekstra viktig å få ned i skrift hva som faktisk er avtalt.

Slik går du fram, steg for steg

  1. Dokumenter hva som mangler. Ta bilder og video av arbeidet slik det står nå. Skriv en liste over hva som er gjort og hva som gjenstår ifølge avtalen.
  2. Finn fram avtalen. Har du en skriftlig kontrakt, et tilbud eller en e-post som beskriver hva som skulle gjøres? Dette er gull verdt. Har du bare en muntlig avtale, skriv ned din versjon mens du husker det.
  3. Reklamer skriftlig. Send en tydelig melding eller e-post der du sier at jobben ikke er fullført, hva som gjenstår, og at du krever at det blir ferdigstilt. Sett en konkret, rimelig frist. Å reklamere betyr rett og slett å klage formelt og be om at feilen rettes.
  4. Krev retting. Hovedregelen er at håndverkeren har rett og plikt til å rette opp før du gjør noe annet. Gi ham sjansen, men med en frist.
  5. Hold tilbake betaling. Har du ikke betalt alt ennå, kan du holde tilbake et beløp som svarer til det som gjenstår. Du skal ikke holde tilbake mer enn nødvendig, men du skal ikke betale for noe du ikke har fått.
  6. Vurder å hyre noen andre. Dersom håndverkeren ikke fullfører tross frist, kan du la et annet firma gjøre ferdig jobben og kreve merkostnaden dekket. Få et skriftlig tilbud fra den nye håndverkeren først, så du har dokumentasjon på hva det koster.

Kan du kreve penger tilbake eller erstatning?

Ja, det finnes flere muligheter. Hvis du allerede har betalt for mye i forhold til det som faktisk er gjort, kan du kreve prisavslag – altså at prisen settes ned. Har det halvferdige arbeidet påført deg ekstra utgifter, for eksempel at du måtte leie inn andre eller at vannskade oppsto fordi rørene sto åpne, kan du kreve erstatning for tapet ditt.

I grovere tilfeller, der jobben står så langt fra fullført at hele avtalen mister sin mening for deg, kan du heve avtalen. Heving betyr at avtalen kanselleres og partene skal stilles mest mulig som om avtalen aldri ble inngått. Dette er et kraftig virkemiddel og krever at det handler om et vesentlig kontraktsbrudd, så her bør du gjerne søke råd hos Forbrukerrådet før du sier opp alt.

Husk fristene

Du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde oppdaget at jobben ikke ble ferdig (en regel som følger av håndverkertjenesteloven § 19). I praksis tolkes «rimelig tid» ofte som rundt to måneder, men siden det her dreier seg om et åpenbart problem du ser med en gang, bør du ikke vente. Jo raskere du sier ifra skriftlig, jo sterkere står du.

Hva med betalingen som allerede er gjort?

Mange forbrukere har betalt et forskudd eller avdrag før jobben stoppet opp. Da er det viktig å regne ut hvor mye du faktisk har fått igjen for pengene. Sett opp et enkelt regnestykke: Hva har du betalt totalt? Hvor stor andel av jobben er fysisk utført? Har du betalt mer enn verdien av det som er gjort, har du betalt for mye, og det kan kreves tilbake som prisavslag eller som en del av et erstatningskrav.

Et praktisk råd: betal aldri hele beløpet på forhånd. En vanlig og fornuftig ordning er å betale etter hvert som arbeidet skrider fram, med en sluttbetaling som forfaller først når jobben er ferdig og godkjent av deg. Da har du alltid noe å holde tilbake hvis det skjærer seg, og du unngår å bli sittende uten penger og uten ferdig jobb samtidig.

En vanlig fallgruve: muntlige avtaler

Når en jobb stopper halvveis, ender diskusjonen ofte i «du sa» mot «nei, du sa». Derfor er det lurt allerede fra start å få ned i skrift hva som skal gjøres, til hvilken pris og innen hvilken frist. Har du ikke gjort det, er ikke alt tapt – meldinger, e-poster, tilbud og til og med vitner kan brukes. Men en skriftlig avtale gjør deg mye tryggere, og det er ikke for sent å sende håndverkeren en e-post nå der du oppsummerer din forståelse av hva som ble avtalt og ber ham bekrefte eller korrigere.

Hvor får du hjelp?

Hvis håndverkeren ikke svarer eller nekter, kan du bringe saken inn for Forbrukertilsynet og deretter Forbrukerklageutvalget, som behandler tvister mellom forbrukere og håndverkere gratis. Forbrukerrådet har også veiledning på telefon og nett. Det kan også være verdt å sjekke om håndverkeren er tilsluttet en bransjeordning eller har en garantiordning – det kan gi deg en ekstra mulighet til å få hjelp dersom firmaet ikke gjør opp for seg.

Kort oppsummert

Et halvferdig oppdrag er som regel en mangel, og du har rett til å få jobben gjort ferdig. Dokumenter hva som mangler, reklamer skriftlig med frist, og gi håndverkeren sjansen til å rette. Skjer det ingenting, kan du holde tilbake betaling, hyre noen andre på hans regning, kreve prisavslag eller erstatning – og i alvorlige tilfeller heve avtalen. Husk å reklamere raskt, og søk hjelp hos Forbrukerrådet eller Forbrukerklageutvalget hvis dere ikke blir enige.