Kan dørvakten avvise oss fordi vi er en gruppe med bare menn?
Nei, dørvakten kan ikke avvise dere bare fordi dere er menn. Å avvise en gruppe på grunn av kjønn er forskjellsbehandling, og det er forbudt med mindre utestedet kan vise at praksisen har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dere. Å styre kjønnsbalansen i lokalet er vanskelig å forsvare på den måten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en dørvakt avviser en gruppe med bare menn
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), også på utesteder og ved inngangen til dem. § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn. Direkte forskjellsbehandling (§ 7) betyr at du behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av kjønn.
Hvis dørvakten slipper inn grupper med kvinner eller blandede grupper, men nekter en gruppe med bare menn adgang, er det forskjellsbehandling. Når dørvakten sier at kjønnsbalansen er skjev, er det kjønn som er grunnen. Da må utestedet vise at forskjellen er lovlig etter § 9.
Loven beskytter menn og kvinner likt. Det er behandlingen i denne situasjonen som vurderes, og kjønnet til den som avvises, er uten betydning for om forbudet gjelder.
Har utestedet i stedet en regel som ikke nevner kjønn, for eksempel at bare blandede grupper slipper inn, kan det være indirekte forskjellsbehandling etter § 8. En tilsynelatende nøytral regel kan stille menn dårligere enn andre. Også den må da forsvares etter § 9.
Kan kjønnsbalanse være et saklig formål?
§ 9 krever tre ting som alle må være oppfylt. Formålet må være saklig. Forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å nå formålet. Og den må ikke være uforholdsmessig inngripende for dem som blir avvist.
Et utested kan ønske å skape en trivelig stemning eller tiltrekke seg flere gjester. Å ønske et jevnt kjønnsforhold er neppe i seg selv utenfor det saklige, men det er vanskelig å vise at det er nødvendig å nekte menn adgang for å få det til. Utestedet kan velge andre virkemidler, som arrangementer, markedsføring og priser som ikke utelukker noen. Dessuten blir inngrepet stort for dem som står i køen og blir avvist uten annen grunn enn kjønn.
Utestedet kan ha andre, ikke-kjønnsrelaterte grunner til å avvise: at lokalet er fullt, at gjestene er så beruset at de ikke kan serveres, eller at noen har skapt uro tidligere samme kveld. Slike grunner knytter seg til situasjonen eller oppførselen, ikke til at dere er menn. De holder derfor som regel bedre.
Kan utestedet bruke reglene om positiv særbehandling?
§ 11 tillater positiv særbehandling når den er egnet til å fremme lovens formål, har et rimelig forhold mellom formålet og hvor inngripende den er, og opphører når formålet er oppnådd. Et utested kan forsøke å bruke bestemmelsen for å forklare en praksis som skal gjøre kvinner tryggere.
Men for at det skal være positiv særbehandling, må tiltaket være egnet til å fremme likestilling, og det må stå i et rimelig forhold til det inngrepet det er for dem som avvises. En vanlig dørpolicy som holder grupper av menn ute for å få bedre stemning, er et dårlig utgangspunkt. Den er ikke rettet mot å rette opp en skjevhet, og den har ingen sluttdato. Om et konkret utested kan nå opp med dette, må vurderes i den enkelte sak.
Aslak og vennene
Aslak og fem venner fra fotballaget står i kø utenfor en bar fredag kveld klokken 23. Dørvakten ser på gruppen og sier at de ikke kommer inn, fordi baren «allerede har for mange menn». Han slipper inn to kvinner som kommer rett etter.
Aslak spør om det er fullt. Dørvakten sier at det er plass, men at stedet vil ha en jevnere fordeling. Aslak spør om de kan få skriftlig begrunnelse. Vakten svarer at det må de ta opp med eieren.
Aslak noterer klokkeslett, navnet på baren og hva vakten sa. De seks vennene kan bekrefte forløpet. Dagen etter sender Aslak en e-post til baren og ber om en skriftlig forklaring.
Baren svarer at de «styrer kjønnsbalansen». Det er en opplysning om at kjønn er grunnen, og det er en omstendighet som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Da må baren sannsynliggjøre at den likevel ikke har diskriminert, etter bevisbyrderegelen i § 37.
Slik kan dere gå videre
Skriv ned hva som skjedde mens dere husker det. Samle navn på dem som var med, og ta gjerne bilde av skilt eller oppslag ved inngangen. Be om forklaring, og be om å få den skriftlig.
Dere kan klage til Diskrimineringsnemnda, og det koster ikke noe. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som tar kontakt.
Nemnda kan pålegge utestedet å stanse og rette opp. Den kan enstemmig vedta erstatning for økonomisk tap. Oppreisning kan nemnda bare tilkjenne i arbeidsforhold, så vil du kreve oppreisning for avvisningen, må saken for domstolene. Da gjelder ansvaret hvis utestedet kan bebreides (§ 38). Mens nemnda behandler saken, kan den ikke samtidig bringes inn for tingretten.
Kort oppsummert
- En dørvakt kan ikke avvise en gruppe med bare menn bare for å styre kjønnsbalansen i lokalet.
- Forskjellsbehandlingen er lovlig bare hvis den har saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende (§ 9).
- Grunner som at lokalet er fullt, eller at gjester er beruset, knytter seg ikke til kjønn og kan være lovlige.
- Be om skriftlig begrunnelse, skriv ned hva som skjedde, og klag til nemnda. Klagen er gratis.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.