Borebiller i gulvbjelkene oppdaget under oppussing

Slik skiller du aktive fra gamle borebiller

Stripet borebille lager runde fluktehull på 1–2 millimeter og trives i treverk med over 12 prosent fuktinnhold. Angrepene er vanligst i kjellere og i fuktige kyststrøk, og gulvbjelker i en krypkjeller er et typisk sted å finne dem. Hull med lyse, skarpe kanter og nytt gnagmel (fint støv fra larvene) tyder på et aktivt angrep. Avrundede, mørke kanter tyder på at billene forlot treverket for lenge siden.

Du kan sjekke selv ved å merke de gamle hullene med tusj og se etter nye hull og nytt støv de neste ukene. Legg en linjal eller en mynt ved siden av når du tar bilder, slik at størrelsen går tydelig fram.

Det viktigste tiltaket mot borebiller er å få fuktinnholdet i treverket under 12 prosent. Da mister larvene levestedet. Derfor må fuktkilden finnes, enten det er en lekkasje, dårlig lufting eller fukt fra grunnen. Fuktkilden kan bli en større del av regningen enn selve billene.

Sikre bevisene mens gulvet er åpent

Når gulvet er åpnet, ser du bjelkene slik ingen så dem før overtakelsen. Stopp arbeidet på stedet og dokumenter før noe males, tettes eller kastes. Ta oversiktsbilder og nærbilder, og oppbevar en bit av det angrepne treverket i en pose. Skriv ned datoen og hvem som fant det.

Om det er en mangel, vurderes ut fra tilstanden da risikoen gikk over på deg, normalt ved overtakelsen (avhendingslova § 3-1). Det gjelder selv om feilen først viser seg senere. Det er du som må sannsynliggjøre at angrepet fantes da. Bilder av gamle hull, mørke kanter og mye gnagmel hjelper, og det gjør en vurdering fra et skadedyrfirma eller en bygningssakkyndig som kan si noe om hvor gammelt og omfattende angrepet er.

Etter overtakelsen skal du dessuten undersøke boligen så snart det er rimelig anledning til det (avhendingslova § 4-9). Oppussing er en slik anledning, så vent ikke med å få en vurdering.

Hva salgsdokumentene sa om krypkjelleren og gulvet

Tilstandsrapporten avgjør mye. Etter forskriften om tilstandsrapporter skal den bygningssakkyndige undersøke krypkjelleren for råte og muggvekst, med stikktaking i treverket, når det er mulig å komme inn. Er det ikke mulig, skal rapporten si det. Står det at krypkjelleren ikke lot seg undersøke, kan selgeren ha vanskelig for å hevde at du burde ha sett angrepet.

Står det derimot at det er hull i bjelkene eller fuktproblemer i krypkjelleren, regnes du for å kjenne til det som går tydelig fram (avhendingslova § 3-10). Da blir det vanskelig å få medhold for akkurat det forholdet. En tilstandsgrad 2 eller 3 gjør det også vanskeligere å få medhold, men det avhenger av hvor konkret risikoen var beskrevet.

Selgerens opplysningsplikt går foran. Visste selgeren om angrepet og sa ikke fra, kan du ha et krav etter avhendingslova § 3-7 selv om rapporten var stille. Har selgeren vært uærlig, faller også regelen om at du burde oppdaget forholdet ved egen undersøkelse. Spørsmålet blir da hva selgeren visste: tidligere behandling, en fuktskade han har utbedret eller kommentarer fra håndverkere.

Slik gikk det for Christine

Christine kjøpte en enebolig fra 1968 i mars. I august rev hun gulvet i en kjellerstue og fant runde hull på to millimeter i flere bjelker, med lyst støv under. Hun stoppet arbeidet, tok bilder og merket hullene med tusj. Tre uker senere var det kommet nye hull i to av bjelkene. En skadedyrkonsulent målte fuktinnholdet i treverket til godt over 12 prosent og pekte på en gammel lekkasje langs yttergrunnmuren.

Tilstandsrapporten sa at krypkjelleren ikke var undersøkt fordi luken var skrudd igjen, og selgeren hadde svart nei på spørsmålet om tidligere skadedyr. Christine sendte skriftlig reklamasjon dagen etter at hun fikk konsulentens rapport, og krevde prisavslag. Selgeren svarte først at borebiller er vanlig i gamle hus. Da hun la fram bildene av de nye hullene og fuktmålingene, godtok han å betale for å utbedre fuktkilden og bytte de dårligste bjelkene.

Hva du kan kreve når selgeren vil rette

Ved kjøp av brukt bolig er det selgeren som har rett til å tilby retting, og du må godta det hvis det ikke gir deg urimelig ulempe (avhendingslova § 4-10). Du kan ikke kreve at selgeren selv bytter bjelkene. Kravene dine er prisavslag, erstatning, heving og tilbakeholdelse av kjøpesummen. Ved borebiller følger prisavslaget normalt kostnaden ved å rette skaden, for eksempel å tørke ut og bytte angrepet treverk. Finansklagenemnda Eierskifte trekker da fra det du får igjen i høyere standard.

Reglene om krav og frister er samlet i pilaren om skadedyr etter boligkjøp. For borebiller er poenget at du skriver til selgeren så snart du vet hva du har funnet, og at du begrenser skaden mens saken pågår (avhendingslova § 7-2). Får fukten og billene holde på, kan du selv måtte bære en del av tapet. Angrep i treverk kan også ha en annen historie enn stokkmaur, som du kan lese om i stokkmaur i veggene etter innflytting, og du finner spørsmålet om sent oppdagede skader i oppdaget skadedyr to år etter kjøpet.

Kort oppsummert

• Borebiller i gulvbjelkene er bare en mangel hvis du kan sannsynliggjøre at angrepet fantes ved overtakelsen og at du ikke var informert om det.
• Lyse, skarpe hull og nytt gnagmel viser et aktivt borebilleangrep, mens mørke, avrundede hull tyder på gammel aktivitet.
• Fuktinnholdet i treverket må under 12 prosent, så fuktkilden må finnes.
• Dokumenter bjelkene før du lukker gulvet igjen, og sjekk hva tilstandsrapporten sa om krypkjelleren.
• Selgeren har rett til å rette, og reklamasjonen skal sendes innen rimelig tid etter at du fant angrepet.