Må jeg bevise at de mente å diskriminere meg?

Loven spør om behandlingen og årsaken, ikke om motivet

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder og de andre grunnlagene som er nevnt der. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.

Direkte forskjellsbehandling er at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et forhold som nevnt i § 6 (§ 7). Ordlyden nevner hverken vilje eller hensikt. Det som må ligge der, er en sammenheng mellom behandlingen og det vernede forholdet: du ble stilt dårligere fordi du for eksempel er gravid, har en funksjonsnedsettelse eller har en bestemt etnisk bakgrunn.

Noen ganger sier den ansvarlige rett ut at det er grunnen. Oftere kommer sammenhengen fram av omstendighetene, og da hjelper bevisbyrden deg. Når det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd, skal den ansvarlige sannsynliggjøre at det likevel ikke skjedde (§ 37).

Indirekte forskjellsbehandling krever ingen vond vilje

Indirekte forskjellsbehandling er enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av et forhold som nevnt i § 6 (§ 8). Definisjonen handler om virkningen. Den som innførte regelen, kan ha ment det godt og ikke tenkt på at den rammer noen.

Nettopp derfor finnes begrepet. Det fanger opp regler og rutiner som ser like ut for alle, men som i praksis stenger noen ute. Spørsmålet i en slik sak er om regelen rammer en gruppe hardere, og om den likevel kan forsvares etter § 9 med et saklig formål som er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.

Trakassering: formål eller virkning

Ved trakassering er det uttrykkelig bestemt at det holder med virkning. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (§ 13). Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Å si at det bare var en spøk, hjelper derfor ikke hvis handlingen faktisk virket krenkende. Forbudet gjelder også trakassering på grunn av antatte forhold, så det spiller ingen rolle om den som ble trakassert faktisk har det vernede forholdet (§ 13 fjerde ledd og § 6 andre ledd).

Hvor hensikten likevel kan få betydning

Motpartens indre holdning kan likevel få vekt på noen punkter.

Det første er spørsmålet om lovlig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 9). Det er altså formålet med tiltaket som vurderes, men det er et objektivt spørsmål om formålet er saklig, ikke om motparten føler seg uskyldig.

Det andre er pengekrav. Skal du kreve oppreisning eller erstatning utenfor arbeidslivet, gjelder ansvaret bare hvis den ansvarlige kan bebreides (§ 38). I arbeidsforhold er arbeidsgiverens ansvar uavhengig av det, bortsett fra ved trakassering, der ansvaret gjelder hvis den ansvarlige kan bebreides.

Det tredje er straff. Ved grov diskriminering begått av flere i fellesskap legges det blant annet vekt på graden av utvist skyld (§ 39).

Slik bruker du dette i praksis

Skriv klagen ut fra hva som skjedde og hvilken virkning det fikk. Du trenger ikke argumentere for at motparten hadde dårlige tanker. Beskriv forskjellen mellom hvordan du og andre ble behandlet, når det skjedde og hvem som sto bak. Legg ved det du har av meldinger og vitner.

Utenfor arbeidslivet kan det lønne seg å også vise at motparten visste eller burde forstått hva som ville skje. Det kan peke på at motparten kan bebreides. Mer om hijab på jobben finner du i hijabforbud på jobben, og om bevisene i bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet.

Kort oppsummert

• Du må ikke bevise at noen mente å diskriminere. Det som må ligge der, er at behandlingen skyldes et vernet forhold.
• Indirekte forskjellsbehandling handler om virkningen av en tilsynelatende nøytral regel, ikke om hensikten bak den.
• Trakassering er forbudt hvis den har krenkende formål eller virkning.
• Hensikten kan få betydning for lovlighet etter § 9 og for pengekrav utenfor arbeidslivet, der den ansvarlige må kunne bebreides.
• Bevisbyrden er delt, så sammenhengen mellom behandlingen og det vernede forholdet kan vises med omstendigheter.