Kan bedriften straffes når en ansatt har betalt bestikkelser?

Hva § 27 sier

Straffeloven § 27 lyder: «Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.» Korrupsjon etter § 387 er et slikt straffebud. Betaler en selger, en prosjektleder eller en daglig leder en utilbørlig fordel for å vinne en kontrakt, er det handlet på vegne av bedriften, og bedriften kan stilles til ansvar.

«Kan» er viktig. Foretaksstraff er ikke automatisk. Påtalemyndigheten vurderer i hver sak om foretaket skal straffes, og hvor høy straffen skal være. Hva et foretak kan straffes for generelt, er forklart i foretaksstraff og forelegg til bedrift.

Regelen gjelder også når den ansatte ikke selv blir straffet, for eksempel fordi det er uklart hvem i organisasjonen som tok beslutningen. Bedriften kan ikke komme unna ved å peke på at «det var en enkelt ansatt som gikk bak ryggen vår». Loven krever ikke at ledelsen kjente til det, men det kan telle i vurderingen av hvor høy bot som er riktig.

Hva som avgjør om bedriften straffes

Straffeloven § 28 lister momenter som skal vektlegges når retten avgjør om et foretak skal straffes, og ved utmålingen. Blant dem er:

• hvor alvorlig lovbruddet er, og om noen som handlet på vegne av foretaket, utviste skyld
• om foretaket kunne ha forebygget lovbruddet med retningslinjer, instruks, opplæring, kontroll eller andre tiltak
• om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser
• om foretaket har oppnådd eller kunne ha oppnådd en fordel
• foretakets økonomiske evne
• om andre reaksjoner er ilagt, blant annet om en enkeltperson blir straffet

Bestikkelser betalt for å vinne en kontrakt oppfyller vanligvis flere av disse. Handlingen er ment å fremme bedriftens interesser, og bedriften har en fordel av den. Det som står igjen som bedriftens forsvar, er derfor ofte forebyggingen: hadde den klare gaveregler, opplæring, kontrollrutiner og en varslingskanal, og ble de fulgt?

Bot til et foretak fastsettes etter § 53, som viser til § 28. Boten skal ses i forhold til foretakets økonomiske evne og lovbruddets grovhet. Loven setter ingen fast sum.

Inndragning av utbyttet

I tillegg til bot kan utbyttet inndras. Etter straffeloven § 67 skal utbytte av en straffbar handling inndras, og det foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen (§ 71). Har bedriften fått en kontrakt gjennom bestikkelsen og tjent penger på den, er det bedriften som mottok utbyttet. Inndragning kan skje selv om ingen enkeltperson viste skyld. Bedriften kan altså få både en bot og et krav om å betale tilbake gevinsten.

Den ansatte kan også straffes

Foretaksstraff utelukker ikke at den ansatte straffes. Etter § 387 er straffen bot eller fengsel inntil tre år. For grov korrupsjon etter § 388 er den fengsel inntil ti år. Ved vurderingen av om den er grov, legges det vekt på blant annet betydelig økonomisk fordel og om det er ført uriktig regnskap. Er bestikkelsen bokført som noe annet, for eksempel konsulenthonorar, kan det trekke i retning av grov korrupsjon.

At bedriften er straffet, betyr heller ikke at arbeidsgiveren automatisk kan holde den ansatte økonomisk ansvarlig. Det er et eget spørsmål, som avhenger av arbeidsgiverens regler og skadeforholdene. Skader en ansatt tredjeparter, er arbeidsgiveransvar et annet tema, som er behandlet i ansatt stjeler fra kunde.

Foreldelse

Straffansvaret foreldes. Fristen er fem år når strafferammen er fengsel inntil tre år, og ti år for fengsel inntil ti år (§ 86). For foretak beregnes fristen ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebudet som er overtrådt, og en avbrytelse overfor en som har handlet på vegne av foretaket, gjelder også overfor foretaket (§ 89). For vanlig korrupsjon er fristen altså fem år, for grov korrupsjon ti.

Slik kan bedriften forebygge ansvar

Skriv en rutine for gaver og for bruk av agenter og mellommenn, og gi opplæring til dem som forhandler med kunder. Krev dokumentasjon for utbetalinger til rådgivere. Opprett en vei for varsling. Tiltakene hindrer ikke en enkeltmann i å bryte reglene, men de er det § 28 peker på som forebyggende arbeid.

Kort oppsummert

• Bedriften kan straffes etter straffeloven § 27 når en ansatt som handler på vegne av den, betaler bestikkelser, selv om ingen enkeltperson er funnet skyldig.
• Straffen er normalt bot, utmålt etter momentene i § 28 som grovhet, forebygging, fordel og økonomisk evne.
• Utbyttet bedriften har fått av bestikkelsen, kan inndras etter § 67.
• Den ansatte kan straffes i tillegg, med fengsel inntil tre år, eller ti år ved grov korrupsjon.
• Retningslinjer, opplæring og kontroll kan redusere risikoen for og ansvaret ved at en ansatt betaler bestikkelser.