§ 86. Foreldelsesfristen: hvor lang tid før en handling ikke kan straffes

Foreldelse betyr at en handling ikke lenger kan straffes fordi det har gått for lang tid. Denne paragrafen sier hvor lang tid som kreves, og fristen avhenger av hvor streng den høyeste straffen for lovbruddet er. Er høyeste straff bot eller fengsel inntil ett år, er fristen 2 år. Er høyeste straff fengsel inntil 21 år, er fristen 25 år. Mellom disse ligger tre trinn på 5, 10 og 15 år. Det er høyeste straff loven tillater for lovbruddet som teller.

Loven har to tilleggsregler. Kan en annen straff idømmes ved siden av bot eller fengsel, er det uten betydning for fristen. Har du i én og samme handling begått flere lovbrudd med ulike frister, gjelder den lengste fristen for alle. Eksempel: én handling rammes av to straffebud, ett med kort og ett med lang frist. Da lever også det mildere lovbruddet like lenge som det strengere, siden begge følger den lange fristen.

Paragrafen er kjernen i en serie om foreldelse. § 85 slår fast virkningen: er fristene i §§ 86 til 89 gått ut, kan handlingen ikke straffes. § 87 sier når fristen begynner å løpe, nemlig normalt den dagen det straffbare forholdet opphørte. § 88 handler om at fristen avbrytes når den mistenkte blir siktet. § 89 regulerer foretak, og § 90 setter fristen på pause under konkurs og gjeldsforhandling for visse lovbrudd. Fristene for inndragningsansvar har en egen paragraf, § 92. De fleste av disse reglene gjelder foreldelse av straffansvaret, altså om saken kan føre til straff.