Pål er rørlegger og er inne på soverommet til en kunde for å reparere en lekkasje. Mens han jobber, oppdager han et smykkeskrin på et kommode, og i et svakt øyeblikk stapper han et par gullringer i lommen. Kunden oppdager tyveriet noen dager senere. Kan hun kreve erstatning fra rørleggerfirmaet Pål jobber for, eller må hun forfølge kravet direkte mot Pål selv?

Tyveri er en forsettlig handling — og kan likevel omfattes

Som nevnt i andre artikler dekker arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1 ikke bare uaktsomme feil, men også forsettlige, altså bevisst utførte, handlinger. Tyveri er et klart eksempel på noe som er gjort med fullt forsett — Pål visste utvetydig hva han gjorde. Spørsmålet er derfor, som alltid, om handlingen skjedde i anledning av tjenesten.

Hvorfor kan et tyveri regnes som «i anledning av tjenesten»?

Dette overrasker mange, siden et tyveri åpenbart ikke er noe arbeidsgiveren ønsket eller hadde nytte av. Men avgjørende i denne typen saker er ofte at det nettopp var jobben som ga Pål tilgang og anledning til å begå tyveriet i utgangspunktet. Han var inne i kundens soverom fordi han var der som rørlegger på et oppdrag — en tilgang han aldri ville hatt som privatperson. Denne typen risiko, at en ansatt som gis tilgang til kunders hjem eller eiendeler kan misbruke tilliten som følger med jobben, regnes ofte som en del av den risikoen virksomheten selv skaper ved å sende ansatte ut på slike oppdrag. Dette kan tale for at kunden med rimelighet kan forvente at virksomheten svarer for denne typen svik fra sine ansatte, selv om selve tyveriet naturligvis ikke var noe arbeidsgiveren ønsket eller godkjente.

Hvor går grensen?

Grensen trekkes fortsatt ut fra den samme vurderingen som ellers: har tyveriet en reell sammenheng med jobben, eller er det en ren tilfeldighet at det skjedde i nærheten av et arbeidsforhold? Dersom Pål i stedet hadde brutt seg inn hos kunden på fritiden, uten noen tilknytning til et pågående oppdrag, ville dette åpenbart vært en ren privat kriminell handling uten noen sammenheng med jobben, og arbeidsgiveren ville ikke vært ansvarlig. Det som gjør Påls sak annerledes, er nettopp at han fikk den fysiske tilgangen til boligen og eiendelene som en direkte følge av oppdraget han utførte for firmaet.

Fritar dette Pål for eget ansvar?

Nei, på ingen måte. At firmaet potensielt kan bli ansvarlig overfor kunden, fritar ikke Pål for sitt eget strafferettslige og erstatningsrettslige ansvar for tyveriet. Tyveri er en straffbar handling som kan anmeldes og straffeforfølges, og et forsettlig tyveri er nettopp den typen alvorlig, klanderverdig handling hvor terskelen for at arbeidsgiveren senere krever regress fra Pål selv, normalt er langt lavere enn ved en vanlig, unnskyldelig arbeidsfeil.

Hva om det er vanskelig å bevise at det faktisk var den ansatte som stjal?

Dette er ofte den praktiske hovedutfordringen i denne typen saker, mer enn selve det juridiske spørsmålet om ansvar. Kunden må kunne sannsynliggjøre at det faktisk var Pål, og ikke noen andre, som tok smykkene — for eksempel ved å vise at ingen andre hadde tilgang til rommet i det aktuelle tidsrommet. Er bevisbildet usikkert, kan det bli vanskelig å nå frem med et krav, uavhengig av om vilkårene for arbeidsgiveransvar i utgangspunktet ville vært oppfylt. Det er derfor lurt å politianmelde forholdet raskt, slik at eventuelle bevis — som hvem som hadde adgang til boligen, og når — kan sikres mens de fortsatt er ferske.

Hva bør en kunde gjøre i en slik situasjon?

Meld tyveriet til politiet, og varsle samtidig firmaet den ansatte jobber for, slik at de kan håndtere saken overfor sitt forsikringsselskap. De fleste seriøse håndverksbedrifter og andre virksomheter som sender ansatte hjem til kunder, har ansvarsforsikring som normalt vil kunne dekke denne typen tap, forutsatt at hendelsen kan knyttes til et konkret oppdrag utført av den ansatte. Ta også bilder av hvor gjenstandene lå, noter nøyaktig når håndverkeren var til stede, og skriv ned alt du husker mens hendelsesforløpet fortsatt er ferskt i minnet.

Kort oppsummert

  • Tyveri er en forsettlig handling som i prinsippet kan omfattes av arbeidsgiveransvaret, dersom det henger sammen med tjenesten.
  • Avgjørende er ofte om jobben ga den ansatte tilgang og anledning til å begå tyveriet, slik tilfellet typisk er ved oppdrag i kunders hjem.
  • Et rent privat innbrudd uten tilknytning til et arbeidsoppdrag faller derimot utenfor arbeidsgiveransvaret.
  • Den ansatte fritas ikke for eget straffe- og erstatningsansvar selv om arbeidsgiveren også kan bli ansvarlig overfor kunden.