Foretaksstraff ved forelegg – bedriften fikk bot, og hvem som betaler

Vilkårene for foretaksstraff, kort forklart

Endre trodde først at forelegget måtte være rettet mot en navngitt ansatt, siden det tross alt var en konkret person som hadde stått for det som gikk galt på byggeplassen. Straffeloven har egne regler om foretaksstraff, som gjør at et selskap kan holdes ansvarlig når noen har begått en straffbar handling i foretakets interesse, i forbindelse med utøvelsen av virksomheten. Det avgjørende er ikke nødvendigvis om én bestemt person kan pekes ut som skyldig, men om handlingen har skjedd som en del av det selskapet driver med. Endre sitt firma fikk forelegget fordi rutinene på byggeplassen ikke var gode nok, ikke fordi én enkelt ansatt personlig ble tiltalt for noe. Det spiller normalt ingen rolle for spørsmålet om foretaksstraff om den konkrete personen som utførte handlingen kan identifiseres og trekkes til ansvar hver for seg, eller om det er snakk om en samling av mindre feil fra flere personer i virksomheten. Poenget er at handlingen har skjedd i tilknytning til det foretaket driver med, og at den derfor kan tilskrives virksomheten som sådan.

Hvem betaler når selskapet får forelegg

Dette var noe av det Endre lurte mest på, siden han fryktet at boten på et vis ville bli trukket fra hans egen lønn dersom selskapet ikke hadde nok likvide midler akkurat da. Vedtas forelegget, er det selskapets økonomi som belastes, ikke den private lommeboken til Endre eller den ansatte som var involvert i hendelsen. Boten inngår i selskapets regnskap som en kostnad, på samme måte som andre forpliktelser virksomheten har. Dette gjelder selv om det var en konkret person som utførte den aktuelle handlingen, så lenge grunnlaget for straffen er knyttet til virksomheten og ikke til enkeltpersonens private forhold. Er selskapet lite, som i Endre sitt tilfelle, kan det likevel merkes indirekte på eierne, siden en bot tatt fra driftsresultatet reduserer det som ellers ville vært tilgjengelig for utbytte eller reinvestering, selv om boten formelt sett aldri belastes noen privatperson direkte.

Når kan ledelsen bli personlig ansvarlig likevel

Foretaksstraff og personlig straffansvar er to forskjellige spor som kan følges parallelt, og det ene utelukker ikke automatisk det andre bare fordi virksomheten allerede har fått sitt forelegg. Har en leder selv opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, kan vedkommende i tillegg bli forfulgt personlig, uavhengig av at selskapet også får forelegg. Det finnes også et eget spor for styreansvar og erstatning som ligger utenfor selve straffesaken, og som kan komme i tillegg dersom noen mener ledelsen har sviktet sine plikter overfor selskapet eller tredjeparter. Endre sjekket derfor med forsikringsselskapet sitt om styreansvarsforsikringen dekket denne typen situasjon, i tillegg til å avklare den strafferettslige siden av saken separat. Disse sporene vurderes hver for seg, og et forelegg mot selskapet betyr ikke automatisk at noen enkeltperson også blir forfulgt.

Bør bedriften vedta forelegget

Dette ble det største spørsmålet for Endre, siden han visste at valget ville stå fast uansett hva han senere måtte angre på. Et vedtatt forelegg avslutter saken raskt, men kan samtidig ha betydning utover selve boten, for eksempel for forsikringsoppgjør, fremtidige anbud eller omdømme. Er beløpet lavt og grunnlaget udiskutabelt, gir det som regel liten grunn til å nekte. Er grunnlaget derimot omstridt, beløpet betydelig, eller konsekvensene av å vedta rekker lenger enn selve boten, bør ledelsen gå gjennom saken med en advokat med erfaring fra foretaksstraff før forelegget vedtas, ikke bare signere det for å bli ferdig med saken. Er utstyr eller eiendeler fra byggeplassen samtidig tatt i beslag av politiet, bør Endre også avklare status på disse parallelt med selve forelegget, siden de to prosessene ikke nødvendigvis følger hverandre automatisk.

Hva forelegget kan bety utover selve boten, og hvorfor rutinene bør endres

Endre sitt firma måtte også forholde seg til at kunder og samarbeidspartnere kunne få vite om saken, uavhengig av om forelegget ble vedtatt eller ikke. Et vedtatt forelegg mot foretaket kan i enkelte bransjer bli relevant ved fremtidige anbud, der oppdragsgivere spør om selskapet har vært involvert i alvorlige hendelser, eller ved fornyelse av forsikringsavtaler der forsikringsselskapet vil vite hva som lå bak hendelsen. Dette betyr ikke at man skal la være å vedta et forelegg man i realiteten er enig i, men at konsekvensene bør være kjent før beslutningen tas, ikke oppdages i etterkant.

Uavhengig av utfallet i den konkrete saken, er foretaksstraff ofte et signal om at noe i rutinene ikke fungerte som det skulle. Endre brukte saken til å gå gjennom sikkerhetsrutinene på byggeplassene sine sammen med verneombudet, ikke bare for å unngå en ny sak, men fordi selve hendelsen hadde vist at noe faktisk måtte endres i praksis. Et forelegg mot foretaket er sjelden isolert til én enkelt handling, det er ofte et uttrykk for at systemene rundt handlingen ikke fanget opp risikoen i tide. Dokumenterer bedriften at den faktisk har endret rutinene i etterkant, kan dette være relevant både overfor forsikringsselskap og oppdragsgivere som senere spør om hva som er gjort for å hindre gjentakelse, og det gir Endre noe konkret å vise til utover at boten ble betalt. Momentene som ellers ligger bak valget mellom bot og fengsel i en personlig straffesak er ikke direkte overførbare til et foretak, men understreker likevel hvorfor påtalemyndigheten legger vekt på faktisk endret praksis, ikke bare et betalt beløp.

Kort oppsummert

• Foretaksstraff rammer selskapet, ikke automatisk den enkelte ansatte eller lederen personlig.
• Boten belastes selskapets økonomi når forelegget vedtas av dem med fullmakt til å binde det.
• Ledelsen kan likevel bli personlig ansvarlig dersom noen har opptrådt grovt uaktsomt selv.
• Er grunnlaget omstridt eller beløpet stort, bør saken vurderes grundig før forelegget vedtas.