§ 28. Foretaksstraff: hva retten vurderer
- Retten vurderer flere momenter når et foretak skal straffes, og når straffen skal fastsettes.
- Momentene omfatter blant annet grovhet, forebygging, fordel og økonomi.
- Rutiner, opplæring og kontroll i foretaket teller.
- Listen er ikke uttømmende.
§ 28. Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff
- straffens preventive virkning,
- lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,
- om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,
- om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,
- om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,
- foretakets økonomiske evne,
- om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
- om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff.
§ 28 er en sjekkliste for retten når den vurderer straff for et foretak etter § 27. Den hjelper retten å avgjøre både om foretaket skal straffes og hvor høy straffen bør være. Listen er ikke uttømmende, siden loven sier «blant annet». Retten foretar en samlet vurdering, og ingen av punktene avgjør alene.
Noen punkter gjelder selve lovbruddet. Retten ser på hvor grovt det var og hvor godt straffen virker forebyggende (hindrer nye lovbrudd, kalles preventiv virkning). Den ser også på om den som handlet for foretaket, var skyldig, og om lovbruddet ble begått for å tjene foretakets interesser.
Et viktig punkt er om foretaket selv kunne ha forhindret det som skjedde. Retten ser da på tiltak som opplæring, kontroll og klare instrukser. Rutiner kan dermed telle i foretakets favør. Eksempel: Et foretak har klare rutiner og god opplæring, men en enkelt ansatt bryter dem likevel. Et annet foretak har aldri tatt grep for å hindre slike brudd. Det siste står svakere når retten vurderer straff.
Retten ser også på om foretaket tjente på lovbruddet eller kunne gjort det. Foretakets økonomiske evne teller med når straffen skal fastsettes. Videre spiller det inn om foretaket eller de som handlet for det, får andre reaksjoner. Blir en enkeltperson straffet, kan det påvirke hvor mye foretaket får. Til slutt nevner loven at en avtale med en annen stat kan forutsette foretaksstraff.
Paragrafen må leses sammen med § 27. Den sier at et foretak kan straffes selv om ingen enkeltperson har skyld, at straffen er bot, og at foretaket også kan miste retten til å drive virksomheten eller få inndragning. Hvilke straffer og andre reaksjoner loven kjenner, står i § 29 og § 30. § 53, om ilegging av bot, viser tilbake til § 28. Nabobestemmelsene § 24 til § 26 handler om skyldspørsmål hos den som selv har handlet.