Barnets egne penger: hvem eier dem og hvem bestemmer?

Hvem eier pengene

Pengene er barnets, uansett hvor de kommer fra. Det gjelder gaver fra besteforeldre, konfirmasjonspenger, arv, sparing, erstatning og egen inntekt. Foreldrene eier ikke barnets penger, og de blir ikke foreldrenes fordi barnet er mindreårig.

En mindreårig kan likevel ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt (vergemålsloven § 9). Det er derfor noen annen må handle for barnet. Den som gjør det, er vergen.

Alt barnet får, blir barnets: konfirmasjonspenger, sparepenger fra besteforeldre, arv etter en slektning og erstatning etter en skade. Det spiller ingen rolle om gaven kom i barnets navn eller i en forelders navn, så lenge meningen var at barnet skulle ha den. Er giveren tydelig på at pengene er til barnet, er saken enkel.

Arv er et eget kapittel. Når et barn arver, kommer pengene inn under reglene om verge og forvaltning, og statsforvalteren får ofte melding om det. Hva som skjer da, er forklart i mindreårig arving i dødsbo.

Hvem er barnets verge

Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar etter barnelova, og som selv er myndig (vergemålsloven § 16). I de fleste familier er det altså begge foreldrene. Har bare én av dem foreldreansvar, er det bare den ene som er verge.

Er barnet uten en verge som kan fungere, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller en midlertidig verge. Det kan skje for eksempel ved dødsfall.

Har barnet to verger, skal de handle i fellesskap, og statsforvalteren avgjør hvis de ikke blir enige (vergemålsloven § 18). Etter en skilsmisse er begge fortsatt verger så lenge de har foreldreansvar sammen. Hvem barnet bor hos, endrer ikke på det. Den som ikke har foreldreansvar, er ikke lenger verge. En ny partner eller en steforelder er ikke verge uten å ha foreldreansvar, med mindre statsforvalteren oppnevner vedkommende.

Vergen skal innenfor mandatet ivareta interessene til barnet (vergemålsloven § 31). Pengene skal altså brukes til barnets beste, og ikke for å dekke andres behov. Loven stenger også for interessekonflikter. En verge er inhabil, altså utelukket fra å handle, når vergen selv eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken som strider mot barnets interesser (vergemålsloven § 34). Som nærstående regnes blant annet ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken.

Foreldrene har forsørgelsesplikt overfor barnet etter evne og etter sine økonomiske kår, når barnet ikke selv har midler til det (barnelova § 66). Det betyr ikke at foreldrene fritt kan trekke på barnets penger til familiens vanlige utgifter, siden vergen hele tiden skal ivareta barnets interesser.

Når statsforvalteren forvalter pengene

Utgangspunktet i loven er at finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål, forvaltes av statsforvalteren (vergemålsloven § 48). Er eiendelene lavere enn en grense som fastsettes av Kongen i forskrift, forvaltes de i stedet av vergen (vergemålsloven § 49). Grensen er to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G). I særlige tilfeller kan statsforvalteren la være å ta midler over grensen til forvaltning, eller ta midler under grensen.

Statsforvalteren plasserer midlene som bankinnskudd på barnets egen konto, og betaler dem ut til eieren sammen med sluttregnskap når vergemålet opphører. Foreldrene må regne med å gi opplysninger og regnskap. Hvordan det fungerer i praksis, er forklart i barn som har arvet penger.

En giver eller arvelater kan bestemme at gaven eller arven skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte, men det må skrives ned i et dokument som er datert og truffet senest ved gavens oppfyllelse, eller fremgå av testamentet (vergemålsloven § 95).

Hva krever samtykke fra statsforvalteren

Selv når pengene forvaltes av foreldrene, kan de ikke gjøre alt de vil. Loven krever samtykke fra statsforvalteren blant annet til å:

• kjøpe, selge eller pantsette fast eiendom, og leie ut eller si opp leie av fast eiendom
• selge løsøre av stor verdi, eller ting av særlig interesse for barnet eller familien
• låne ut barnets penger til vergen selv eller til nærstående (vergemålsloven § 39)
• stifte gjeld på barnets vegne (§ 40)
• gi gaver utover det som følger av skikk og bruk, og alle gaver av større beløp (vergemålsloven § 41)

Et barn over 15 år må dessuten samtykke til slike gaver.

En mindreårig rår selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, og over midler som vergen eller andre har latt barnet få til egen rådighet, samt normal avkastning av dem (vergemålsloven § 12). Fra 15 år kan barnet også inngå arbeidsavtale selv. Under 15 år kreves vergens samtykke (vergemålsloven § 10).

Hvis hensynet til barnet krever det, kan vergen frata barnet rådigheten over slike midler. Er barnet fylt 15 år, kreves statsforvalterens samtykke for det. Lommepenger og penger barnet har fått til fri bruk, er altså barnets eget ansvar.

Når barnet fyller 18

Ved fylte 18 år er barnet myndig, og vergemålet opphører. Midler som statsforvalteren har forvaltet, sendes til eieren sammen med sluttregnskap. Er det brukt penger i strid med reglene, kan barnet kreve dem tilbake.

Hold barnets penger adskilt fra familiens. En konto i barnets eget navn, der det går tydelig fram at foreldrene opptrer som verger, gjør det enkelt å dokumentere hva som er barnets. Behold kvitteringer for større uttak, og skriv ned hvorfor pengene ble brukt. Når barnet blir 18 år, har det rett til å få vite hva som har skjedd med pengene, og da er det lettere å svare hvis du har orden.

Er du usikker på om en disposisjon krever samtykke, er det enklere å spørre statsforvalteren på forhånd enn å forklare etterpå.

Kort oppsummert

• Barnets penger tilhører barnet. Foreldrene med foreldreansvar er verger og forvalter dem, og skal ivareta barnets interesser.
• Over en grense i forskrift forvalter statsforvalteren de finansielle eiendelene. Under grensen forvalter vergen dem.
• Lån til vergen, gaver utover skikk og bruk, gjeld og fast eiendom krever samtykke fra statsforvalteren.
• Fra 15 år råder barnet selv over det det har tjent, og over penger det har fått til egen rådighet.
• Vergemålet opphører ved 18 år, og barnet får pengene og regnskap.