På denne siden
På denne siden
Arv og skifte

Barnet arvet 2 millioner – Statsforvalteren forvalter pengene

5 min lesetid
Kort svar

«Barn arv Statsforvalteren» er søkeordene som leder rett til kjernen av det Linhs sønn opplevde etter at besteforeldrene gikk bort samme høst: penger som tilhører et mindreårig barn, og som overstiger en nærmere fastsatt beløpsgrense, plasseres automatisk under Statsforvalterens kontroll i stedet for på en konto foreldrene styrer fritt. Linh kunne ikke bare sette arven i banken slik hun ønsket, hun måtte melde fra til Statsforvalteren, som overtok forvaltningen av det som lå over grensen. Foreldrene beholder retten til å forvalte mindre beløp selv, men mister den for det som ligger over grensen, uansett hvor ryddig økonomien deres ellers er.

Linhs sønn arvet mer enn foreldrene fikk lov til å forvalte selv

Besteforeldrene til Linhs sønn hadde ikke skrevet noe testament, og arven etter dem, rundt to millioner kroner delt mellom barnebarna, gikk rett til de mindreårige arvingene uten videre planlegging. Linh hadde regnet med å plassere pengene på en vanlig sparekonto i sønnens navn og styre den slik hun styrte resten av familiens økonomi til daglig. I stedet fikk hun beskjed fra banken om at beløp av denne størrelsen ikke er noe en forelder rår fritt over alene, uansett hvor gode intensjoner hun hadde.

Banken viste henne videre til Statsforvalterens nettsider, og Linh brukte en formiddag på å finne ut nøyaktig hva som skulle meldes inn og til hvem. Skjemaet i seg selv var kort, men hun måtte legge ved skifteattest og en oversikt over hvordan arven var fordelt mellom de tre barnebarna, noe som tok noe mer tid enn hun først hadde forestilt seg.

Barn arv Statsforvalteren: hvorfor grensen ikke er det samme kronebeløpet hvert år

Formålet er å beskytte mindreåriges formue mot at den brukes opp, plasseres uforsvarlig, eller blandes sammen med foreldrenes egen økonomi før barnet selv er gammelt nok til å ha noe å si om det. Grensen for når Statsforvalteren overtar, endres over tid i takt med den generelle utviklingen i samfunnet, og et tall fra tidligere år er ikke nødvendigvis riktig i dag. Linh måtte derfor sjekke gjeldende grense direkte hos Statsforvalteren fremfor å stole på noe hun tilfeldigvis hadde lest et annet sted på nett. Hun ble også overrasket over at grensen gjaldt per barn, ikke samlet for søsknene, siden alle tre barnebarna arvet omtrent like mye hver.

Hva pengene faktisk kan brukes til mens barnet er mindreårig

Statsforvalteren kan godkjenne uttak til ting som tjener barnets beste konkret, for eksempel utdanning, helseutgifter eller andre klart definerte behov, men ikke til foreldrenes løpende forbruk selv om det i praksis kommer barnet til gode. Linh måtte søke særskilt da hun ønsket å bruke noe av arven til en spesialtilpasset sykkel sønnen trengte etter en diagnose, og søknaden ble innvilget nettopp fordi behovet var konkret, tidsavgrenset og godt dokumentert med tilbud fra leverandøren.

Hun oppdaget samtidig at ordinære, mindre utgifter til fritidsaktiviteter og skolerelaterte ting fortsatt kunne dekkes av foreldrenes egen økonomi som normalt, uten at det hadde noe med den forvaltede arven å gjøre i det hele tatt. Forvirringen mange foreldre opplever, handler ofte om akkurat dette skillet: den daglige forsørgelsen er fortsatt foreldrenes ansvar, mens selve kapitalen som er arvet, ligger utenfor deres frie rådighet.

Kan besteforeldrene bestemme en annen forvaltning i testamentet

Hadde besteforeldrene skrevet et testament i tide, kunne de i utgangspunktet ha lagt andre føringer for hvordan arven til barnebarna skulle forvaltes frem til myndighetsalder, for eksempel gjennom en annen form for båndlegging enn Statsforvalterens standardordning. Uten testament gjelder de alminnelige reglene fullt ut, slik det ble tilfellet for Linhs sønn. Familier som ønsker en annen løsning for barnebarn, bør derfor se nærmere på hvordan et testament faktisk kan regulere gaver og forskudd på arv i god tid før det er for sent.

Utbetaling når barnet fyller 18

Når sønnen til Linh fyller 18 år, blir midlene som har stått under Statsforvalterens forvaltning, utbetalt til ham selv direkte, med mindre testamentet eller andre særlige regler har fastsatt noe annet, for eksempel en gradvis utbetaling over noen år fremover. Frem til da mottar Linh og etter hvert sønnen selv jevnlige oppdateringer om hvordan pengene er plassert og hvordan de utvikler seg. Ønsker familien råd om hvordan en slik arv best kan planlegges for et barn, tar en advokat med erfaring fra arv og vergemål normalt 3 000-5 000 kroner timen.

Linh har i mellomtiden begynt å snakke med sønnen om pengene på en enkel måte tilpasset alderen hans, slik at summen ikke kommer som en overraskelse den dagen han selv får rådigheten over den. Hun håper at åpenheten gjør at han er forberedt på ansvaret som følger med, i stedet for å oppleve et stort, ukjent beløp plutselig dukke opp på kontoen hans ved myndighetsalder. Hun har også begynt å snakke med ham om hvordan penger generelt bør forvaltes, i håp om at han står bedre rustet enn de fleste jevnaldrende når summen til slutt blir hans eget ansvar. Ordningen minner om det som ellers gjelder for kapitalforvaltning under vergemål for voksne, bare med myndighetsalder som naturlig sluttpunkt i stedet for et vergemål som løper videre.

Kort oppsummert

  • Barn arv Statsforvalteren henger sammen fordi midler over en nærmere fastsatt grense forvaltes av Statsforvalteren, ikke fritt av foreldrene.
  • Grensen endres over tid og bør sjekkes direkte hos Statsforvalteren fremfor et gammelt tall fra nett.
  • Uttak til konkrete behov som utdanning eller helseutgifter kan godkjennes etter en begrunnet søknad fra foreldrene.
  • Et testament kan i utgangspunktet fastsette en annen forvaltning enn Statsforvalterens standardordning for barnebarn.
  • Pengene utbetales normalt til barnet ved fylte 18 år, med mindre andre regler er fastsatt i testament.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak