På denne siden
På denne siden
Arv og skifte

Arving under 18 år i dødsboet: Statsforvalteren og vergens rolle

4 min lesetid
Kort svar

«Mindreårig arving dødsbo» er akkurat spørsmålet Gro sitter med etter at hennes ti år gamle datter arver en fjerdedel av besteforelderens bo, fordi datterens far, Gros tidligere samboer, gikk bort før foreldrene hans selv. Er en arving under 18 år, kan ikke foreldrene signere skifteavtalen fritt på barnets vegne slik de kunne gjort for seg selv. Statsforvalteren skal som hovedregel godkjenne avtalen på barnets vegne, og selve arvebeløpet blir normalt stående på en sperret konto til barnet blir myndig.

Hvorfor foreldrene ikke bare kan signere selv

Foreldre har foreldreansvar for barnets person, men når det gjelder barnets økonomiske interesser i et arveoppgjør, er utgangspunktet at foreldrene opptrer som verger under et visst tilsyn, ikke som fritt disponerende eiere av barnets del. Gro kan derfor ikke bare skrive under på en skifteavtale som gir datteren en bestemt sum eller en bestemt eiendel, uten at dette er avklart med Statsforvalteren i forkant.

Tanken bak ordningen er å beskytte barnet mot at en forelder, bevisst eller ubevisst, inngår en avtale som er dårligere for barnet enn det barnet egentlig har krav på, for eksempel fordi forelderen selv har en interessekonflikt i saken. Er Gro selv arving i samme bo, forsterker det behovet for en uavhengig kontroll av at datterens andel blir riktig beregnet og ikke utilsiktet forskjøvet til fordel for de voksne arvingene.

Statsforvalterens samtykke til skifteavtalen

Før en skifteavtale som berører en mindreårig arving kan anses endelig, må den som hovedregel forelegges Statsforvalteren for godkjenning. Statsforvalteren ser særlig på om barnets andel er beregnet riktig sammenlignet med de andre arvingenes andeler, og om avtalen for øvrig virker rimelig og forsvarlig sett fra barnets ståsted, ikke bare fra de voksnes.

Gro bør derfor sende utkastet til skifteavtale til Statsforvalteren i god tid før hun signerer noe endelig, slik at eventuelle innvendinger kan rettes opp før avtalen er bindende for de andre arvingene også. Venter familien med å involvere Statsforvalteren til helt på slutten, risikerer de å måtte gjøre om deler av en avtale de andre arvingene allerede har innrettet seg etter.

Hva Gro bør sende inn, og hvor lang tid det tar

En henvendelse til Statsforvalteren bør inneholde utkastet til skifteavtale, en oversikt over boets samlede verdier, og en tydelig forklaring på hvordan datterens andel er beregnet sammenlignet med de andre arvingenes andeler. Jo mer oversiktlig dokumentasjonen er fra start, desto raskere kan saksbehandleren ta stilling til om avtalen kan godkjennes slik den foreligger.

Saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren varierer noe fra fylke til fylke og med hvor mye annet embetet har liggende, men Gro bør regne med at det tar noen uker fra søknaden er komplett til hun får et konkret svar. Er noe uklart i det innsendte materialet, tar saksbehandleren gjerne kontakt for å be om utfyllende opplysninger, noe som forlenger tiden ytterligere dersom Gro ikke svarer raskt. Hun bør derfor sette av tid til å følge opp henvendelsen aktivt, fremfor å sende inn papirene og deretter vente passivt uten å sjekke status underveis.

Forvaltningen av barnets arv

Arv som tilfaller en mindreårig, forvaltes normalt av Statsforvalteren eller under Statsforvalterens tilsyn, fremfor at pengene settes fritt på en vanlig konto foreldrene disponerer selv. Gro vil derfor som regel oppleve at datterens arveandel plasseres på en særskilt konto, der uttak krever samtykke, i stedet for at pengene blandes sammen med familiens øvrige økonomi.

Formålet er at pengene skal stå urørt og helst vokse noe fram til barnet selv kan disponere dem, ikke at de skal brukes fortløpende til vanlige utgifter familien uansett ville hatt. Har familien et konkret behov for å bruke noe av arven mens barnet fortsatt er mindreårig, for eksempel til noe som klart kommer barnet selv til gode, må dette som regel søkes om særskilt, ikke bare besluttes internt i familien.

Hva som skjer med utbetalingen ved myndighetsalder

Når datteren fyller 18 år, blir midlene som hovedregel utbetalt til henne selv, forutsatt at hun da er myndig og i stand til å disponere pengene på egen hånd. Gro bør forberede datteren på dette i god tid, slik at et beløp som kan virke stort for en attenåring, ikke brukes opp raskt uten noen tanke om hva pengene egentlig representerer.

Gro kan med fordel be banken eller Statsforvalteren om en skriftlig oversikt over saldoen noen år før datteren blir myndig, slik at hun selv vet omtrent hva som venter og kan snakke med datteren om det i god tid, i stedet for at hele beløpet kommer som en overraskelse samme uke som hun fyller 18 år.

Er det tvil om barnets rett til direkte arv fra besteforeldre i akkurat denne situasjonen, bør Gro få dette avklart tidlig i prosessen, samtidig som hun for øvrig følger den vanlige fremgangsmåten for å få utstedt skifteattest for boet som helhet.

Kort oppsummert

  • Mindreårig arving dødsbo krever at foreldrene opptrer som verger under et visst tilsyn, ikke som frie disponenter over barnets andel.
  • Skifteavtaler som berører en mindreårig arving, må som hovedregel godkjennes av Statsforvalteren før de er endelige.
  • Arv til en mindreårig forvaltes normalt på en særskilt konto, ikke sammen med familiens øvrige økonomi.
  • Uttak fra barnets midler mens det fortsatt er mindreårig, krever normalt samtykke, ikke bare en beslutning internt i familien.
  • Ved myndighetsalder blir midlene som hovedregel utbetalt direkte til den unge selv, forutsatt at hun da kan disponere dem på egen hånd.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak