Når et barn under 18 arver: verge, forvaltning og utbetaling

Hvem er verge for et barn under 18 som arver?

Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar og er myndig (vergemålsloven § 16). I de fleste familier betyr det at mor og far er verger sammen. Har barnet to verger, skal de handle i fellesskap, og blir de uenige i noe av betydning, avgjør statsforvalteren (§ 18). Dør den ene, blir vanligvis den andre alene om ansvaret. Mangler barnet en verge som kan opptre, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller en midlertidig verge.

Vergen handler på barnets vegne i økonomiske forhold (§ 17). Er barnet over 7 år, skal vergen høre hva barnet mener før det tas avgjørelser, og meningen skal telle med etter alder og modenhet. Er barnet uenig i en avgjørelse, kan det selv ta saken til statsforvalteren.

Et barn kan ikke selv disponere over arven. Hovedregelen er at en mindreårig ikke kan foreta rettslige handlinger eller råde over egne midler (§ 9). Unntaket er blant annet penger barnet har tjent selv etter fylte 15 år og midler vergen har latt barnet få til egen rådighet (§ 12).

Hvem forvalter pengene når et barn under 18 arver?

Forvaltningen av arven er delt i to etter beløpets størrelse. Finansielle eiendeler som eies av en person med verge, forvaltes av statsforvalteren (§ 48). Er de samlede finansielle eiendelene under en beløpsgrense, skal vergen forvalte dem selv (§ 49). Grensen står i vergemålsforskriften § 26 og er to ganger folketrygdens grunnbeløp, regnet med grunnbeløpet per 1. januar. For 2026 er det 260 320 kroner.

Overstiger formuen grensen, skal vergen så snart som mulig melde fra til statsforvalteren, som tar pengene til forvaltning. Statsforvalteren plasserer dem som bankinnskudd på individuelle kontoer i bank (§ 51). Loven åpner for unntak når særlige grunner tilsier det: statsforvalteren kan la være å ta midler over grensen til forvaltning, og kan ta midler under grensen hvis det er grunn til det (§ 49).

Vil vergen bruke penger som ligger hos statsforvalteren, må vergen ta det opp med statsforvalteren. Vergen bør i det hele tatt rådføre seg med statsforvalteren når det er tvil eller avgjørelsen er av særlig betydning for barnet (§ 47). Barnets løpende inntekter, for eksempel renter, brukes til barnets utgifter (§ 37). Foreldrene har dessuten en egen plikt til å bære barnets utgifter til forsyting og utdanning etter evne, når barnet ikke selv har midler til det (barnelova § 66).

Hva vergen kan og ikke kan gjøre med arven

Noen disposisjoner krever statsforvalterens samtykke. De viktigste for en arv er disse:

• Kjøpe eller selge fast eiendom, leie den ut eller pantsette den (§ 39). Det gjelder også andel eller aksje i et boligselskap.
• Stifte gjeld eller pantsette barnets eiendeler (§ 40).
• Gi gaver utover skikk og bruk. Vergen kan ikke det. Er gaven større, trengs samtykke selv om den følger skikk og bruk (§ 41).
• Gi avkall på arv eller avslå en gave, med mindre verdien er ubetydelig (§ 42).
• Delta i næringsvirksomhet barnet har arvet (§ 43).

Er vergen selv eller noen nær vergen interessert i saken på en måte som strider mot barnets interesser, er vergen inhabil (§ 34). Det kan for eksempel gjelde når en forelder vil bruke barnets penger på noe som mest gagner forelderen. Da må saken løses på annen måte, for eksempel ved midlertidig verge.

Barnet som arving i selve dødsboet

Under skiftet av dødsboet er det vergen som representerer barnet (arveloven § 139). En mindreårig arving over 15 år skal likevel innkalles til skiftesamlinger og bomøter, og har rett, men ikke plikt, til å være til stede.

Noen valg i dødsboet krever mer enn vergens samtykke. Vil den lengstlevende ektefellen sitte i uskifte med et særkullsbarn som er mindreårig, trengs samtykke fra både vergen og statsforvalteren (arveloven § 15). Det samme gjelder arveoppgjør av uskifteformuen til et mindreårig barn (§ 24). Statsforvalteren kan også kreve offentlig skifte på vegne av en arving under vergemål (§ 127), og kan gjøre det selv etter at et privat skifte er avsluttet hvis arven ikke er tilfredsstillende i forhold til det barnet hadde krav på (§ 130).

Er alle arvingene mindreårige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Arvingene er da ansvarlige bare inntil verdien av sin arv (arveloven § 116). Barnet kan ikke bli ansvarlig for gjeld ut over verdien av arven.

Kan testamentet legge bånd på barnets arv?

Ja, innenfor grenser. Vergemålsloven begrenser ikke en arvelaters adgang til å bestemme i testament at arv til en person med verge skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte (vergemålsloven § 95). Bestemmelsen må stå i testamentet. Slike bestemmelser går foran lovens vanlige regler, og midler som forvaltes etter en slik bestemmelse skal ikke tas til forvaltning av statsforvalteren.

For pliktdelsarven, den delen barnet har krav på uansett testament, er adgangen snevrere. Arvelateren kan når det er til barnets beste, begrense barnets råderett over pliktdelsarven frem til barnet fyller 25 år (arveloven § 53). Avkastningen tilfaller uansett barnet. Det betyr at renter og utbytte ikke kan holdes tilbake. Vilkåret om barnets beste må være oppfylt, og det er ikke nok at arvelateren ønsker å spare pengene.

Arvelateren kan også bestemme hva som skal skje med pliktdelsarven hvis barnet dør før fylte 18 år. Bestemmelsen mister virkning når barnet fyller 18, eller hvis barnet før det oppretter testament eller får barn (arveloven § 54). Mer om grensene finner du i artikkelen om bandlegging av arv til 25 år.

Når får barnet pengene?

Barnet er mindreårig til det fyller 18 år (§ 8). Da opphører vergemålet, og statsforvalteren skal uten unødig opphold sende midlene til eieren sammen med sluttregnskap (§ 52). Barnet bestemmer deretter selv. Unntaket er arv som ifølge testamentet skal forvaltes på en annen måte, for eksempel at pliktdelsarven er bundet til 25 år.

Et eksempel: Mathilde er 9 år og arver 1 150 000 kroner i bankinnskudd etter faren Henrik. Moren Sofie er verge. Summen er langt over grensen på 260 320 kroner, så Sofie melder fra til statsforvalteren, som plasserer pengene på en konto i Mathildes navn. Året etter vil Sofie kjøpe en leilighet i Mathildes navn for 1 800 000 kroner, med Mathildes arv som egenkapital. Kjøpet krever statsforvalterens samtykke (§ 39), og lånet og pantsettelsen krever samtykke etter § 40. Henriks testament sa ingenting om forvaltning. Da Mathilde fyller 18, sender statsforvalteren det som er igjen på kontoen, sammen med sluttregnskap.

Kort oppsummert

• Når et barn under 18 arver, er foreldrene verger og handler for barnet. Er foreldrene døde, oppnevner statsforvalteren verge.
• Er barnets finansielle formue over 2 G (260 320 kroner i 2026), er det statsforvalteren som står for forvaltningen av arven. Under grensen forvalter vergen.
• Salg og kjøp av eiendom, gjeld, gaver utover skikk og bruk og avkall på arv krever samtykke fra statsforvalteren.
• Barnet får rådighet ved 18 år. Testamentet kan bestemme forvaltning etter vergemålsloven § 95, og pliktdelsarven kan bindes til 25 år når det er til barnets beste (arveloven § 53). Avkastningen tilfaller alltid barnet.