Vann i dusjsonen i leilighet fra 2020: ikke medhold (FinKN 2024-591)

Hva saken gjaldt

Boligen var en leilighet med to bad, oppført i 2020 og solgt for 9,7 millioner kroner. Salgsoppgaven beskrev det ene badet som lekkert og pent flislagt, med varmekabler i gulvet. Tilstandsrapporten ga badet i hovedsak TG 1 (best mulig tilstandsgrad). Fallforholdene var kontrollert, men rapporten sa at den ikke hadde sjekket små skjevheter i gulvet etter byggestandarden.

Selgeren hadde bodd i leiligheten i to år og fem måneder. I egenerklæringsskjemaet (skjemaet der selger opplyser om det hun kjenner til) svarte selgeren nei på spørsmål om kjennskap til feil ved våtrom.

Etter overtakelsen fant kjøperen at vannet ble liggende i en dam i den nedsenkede delen av dusjsonen på gjestebadet, i over tolv timer etter dusjing. En byggefagperson skrev at dette var en håndverksfeil fra da badet ble bygget, at det ikke hadde gitt skade, og at det kunne rettes med en lokal utbedring. Kostnaden ble anslått til 35 000 kroner, og senere til 46 563 kroner i et tilbud.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 41 676 kroner etter fradrag for egenandel på 10 000 kroner. I tillegg kom krav om 26 737 kroner i advokatutgifter og om forsinkelsesrenter. Kjøperen mente at selger og selgers takstmann hadde gitt for svake opplysninger, at forholdet brøt med forskriftens krav og at det var et avvik en kjøper ikke kunne regne med.

Selskapet, som hadde selgerens boligselgerforsikring, mente at kjøperen hadde reklamert for sent, og at det uansett ikke var en mangel. Ingen kunne forvente at hver vanndråpe rant til sluket. Selger og takstmannen kjente heller ikke til problemet. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) mente at reklamasjonen var i tide, men ga likevel selskapet medhold.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda kom til at det ikke var en mangel, og la vekt på tre ting.

For det første var det ingenting i sakens dokumenter som tilsa at selger kjente til motfallet. Avviket lå inne i den nedsenkede dusjsonen, og dokumentasjonen viste bare et begrenset problem.

For det andre hadde takstmannen ikke oppført motfallet. Forskriften krever at han undersøker fallet til sluket med vater eller laser, men sier ikke hvor på gulvet det skal måles. Et lokalt motfall er mindre synlig når det måles fra terskelen mot sluket. Nemnda mente derfor at takstmannen ikke hadde vært grovt uaktsom (svært uforsiktig), og at rapporten ikke var i strid med forskriften.

For det tredje var det tale om en mindre vannansamling på deler av gulvet, uten skader. Nemnda mente at et slikt motfall ikke avviker fra det en kjøper med rette kan forvente av boligens tilstand. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en feil på et nytt bad ikke automatisk er en mangel. Er problemet lite og uten skader, kan nemnda mene at det ligger innenfor det du må tåle.

Den viser også at det er vanskelig å felle en takstmann for noe som bare er synlig på et lite område, når rapporten sier at fallet til sluket er kontrollert. Du må kunne vise at selger eller takstmannen faktisk kjente til feilen, eller burde ha oppdaget den.

Kort oppsummert

• Vann ble stående i dusjsonen på et bad i en leilighet fra 2020, uten at det var oppstått skader.
• Nemnda fant hverken bevis for at selger kjente til feilen eller at takstmannen var grovt uaktsom.
• Selskapet fikk medhold, og kjøperen nådde ikke frem med kravet på 41 676 kroner.