Skjeve parkettgulv i enebolig fra 2016: ikke medhold (FinKN 2025-962)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig i Trøndelag fra 2016, solgt for 5,5 millioner kroner i juli 2024 og overtatt i august. Salgsprospektet kalte den moderne og velholdt. Tilstandsrapporten ga de fleste bygningsdeler TG 1 (best mulig tilstandsgrad), også overflater og etasjeskille. I egenerklæringen (skjema der selger svarer på hva han kjenner til) svarte selger nei på spørsmål om skjevheter i gulv.

Etter overtakelsen fant kjøperen skjevheter i parkettgulvet i stuen og kjøkkenet. Et takstfirma målte et avvik på 1,5 centimeter på en til to meter i begge rom, og det var en glipp mellom list og parkett. Takstfirmaet mente det mest sannsynlig kom av krymp i gulvet og ikke av setningsskader. Utbedringen ble anslått til 150 000 kroner for nytt parkettgulv og oppretting av gulv.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 150 000 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake). Han viste til at salgsdokumentene ikke nevnte skjeve gulv. Han mente forholdet var et upåregnelig avvik (§ 3-2) og at selger hadde gitt mangelfulle opplysninger (§ 3-7).

Selgers boligselgerforsikring avslo. Selskapet mente de dokumenterte skjevhetene var begrensede og lå innenfor det kjøperen måtte forvente. En takstmann hos selskapet mente at avvikene var moderate, uten praktisk eller visuell betydning, og at slik krymp og mindre setninger er normalt de første årene. Selger sa at hun aldri hadde merket noe. Takstmannen som laget den opprinnelige rapporten sa at han hadde målt på tilgjengelige steder uten å finne større avvik.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga selskapet medhold, så kjøperen fikk ikke medhold. Den sluttet seg til sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). To forhold veide tyngst.

For det første lå skjevhetene innenfor det kjøperen kunne vente. Begge fagrapportene mente at de kom av vanlig bevegelse i parketten, ikke av konstruksjonsfeil. TG 1 betyr at det kan finnes mindre til moderate avvik, og dette var det. Kjøperen kan ikke vente en perfekt bolig når han kjøper brukt, og nemnda viste til lovforarbeidene (uttalelser fra da loven ble vedtatt). En annen sak, der skjevhetene skyldtes for svake bærebjelker, ble regnet som en mangel, men den lignet ikke på denne.

For det andre fant ikke nemnda holdepunkter for at selger eller takstmannen hadde gitt for lite opplysninger (§ 3-7). Selgers forklaring ble lagt til grunn, og takstforskriften krever ikke at takstmannen måler skjevheter i gulv.

Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at et skjevt gulv i en forholdsvis ny bolig ikke automatisk er en mangel. Nemnda ser på om skjevheten skyldes en konstruksjonsfeil eller vanlig bevegelse i materialene. TG 1 er ikke en garanti mot små avvik. Skjevheter som ikke er nevnt i salgsdokumentene, kan likevel være noe kjøperen må regne med. Det er lettere å nå frem hvis fagrapporten peker på en byggefeil, som for svake bjelker.

Kort oppsummert

• Skjeve parkettgulver i stue og kjøkken i en enebolig fra 2016, med krav om 150 000 kroner.
• Begge fagrapportene mente at skjevheten kom av normal bevegelse i gulvet, ikke konstruksjonsfeil.
• Nemnda mente avviket var påregnelig, og kjøperen fikk ikke medhold.