Skjeve gulv i leilighet i gammel bygård: ikke medhold (FinKN 2024-637)

Hva saken gjaldt

Boligen var en treroms leilighet i Vestland, innredet i 2009 i en bygård fra 1926. Den ble solgt for 5,6 millioner kroner. Salgsoppgaven omtalte en flott standard, og tilstandsrapporten ga overflaten med eikeparkett fra 2009 TG 1 (ingen avvik av betydning).

Etasjeskilleren, altså undergulvet av trebjelker, fikk derimot en mørk TG 2 (avvik som kan kreve tiltak innen rimelig tid). Takstmannen skrev at det var «stedvise mindre skjevheter som ikke er uvanlig på hus av denne alder». Selger hadde svart nei på spørsmål i egenerklæringen (selgers eget skjema) om han kjente til skjeve gulv.

Etter overtakelsen fant kjøperen fordypninger to steder i stuegulvet. De var ikke synlige på visning fordi det sto en sofa og lå et teppe der. Målinger viste et avvik på ca. seks mm på det dypeste punktet. Med to meters målelengde var avviket 15 mm, og med 13 meters målelengde var det 25 mm. Kjøperens rapport mente årsaken sannsynligvis var at undergulvet ikke var avrettet godt nok før parketten ble lagt i 2009.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 111 950 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), med forsinkelsesrente. Kjøperen mente at gulvet, som var fra 2009 og hadde TG 1, ikke burde ha så store avvik, og at både selger og selgers takstmann hadde sviktet i opplysningsplikten.

Selgers forsikringsselskap avviste kravet. Det viste til at skjevheter var opplyst i tilstandsrapporten, og at det ikke var funnet skjevheter utover det som var beskrevet. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold, og nemnda var enig.

Hva nemnda la vekt på

For det første hva som var galt. Fordypningene hadde sammenheng med undergulvet, ikke parketten. Den delen av boligen hadde tilstandsrapporten gitt TG 2, og undergulvet stammet fra bygårdens byggeår 1926.

For det andre risikoopplysningene. Rapporten nevnte stedvise skjevheter, og TG 2 tilsa at tiltak kunne bli aktuelt i nær fremtid. Slike opplysninger senker kjøperens berettigede forventninger.

For det tredje omfanget. Kjøperens egne målinger viste avvik som passet inn under TG 2. Det var ikke dokumentert avvik som tilsvarte TG 3 (store avvik), og heller ikke undersøkt hva som lå under gulvet.

Nemnda mente det kunne virke påfallende at gulvene fikk TG 1 til tross for skjevhetene, men fant at boligen likevel ikke avvek fra det kjøperen kunne forvente (§§ 3-1 og 3-2). Selger hadde heller ikke holdt tilbake opplysninger han kjente til (§ 3-7).

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at det er hele tilstandsrapporten som teller, ikke bare tilstandsgraden på overflaten. Står det at undergulvet har skjevheter og TG 2, må en kjøper regne med noe av det, særlig i en gammel bygning.

Den viser også at et nyere gulvbelegg i en gammel bygård ikke sier noe om standarden på bjelkelaget under. Skal kravet føre frem, må avviket dokumenteres som større enn det som ble opplyst.

Kort oppsummert

• Fordypninger i stuegulvet ble oppdaget etter overtakelsen i en leilighet i en bygård fra 1926.
• Tilstandsrapporten hadde opplyst om stedvise skjevheter og gitt undergulvet TG 2.
• Kjøperen fikk ikke medhold og nådde ikke frem med kravet på 111 950 kroner.