Peis som ikke varmet nok i enebolig fra 2011: ikke medhold (FinKN 2024-887)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 2011, solgt for 12,5 millioner kroner ved kontrakt fra september 2022 og overtatt i november samme år. Salgsprospektet omtalte ildstedet i stuen som pynt i rommet, og under oppvarming stod det både varmekabler i alle gulv og ildsted i stuen. Tilstandsrapporten ga pipe og ildsted TG 1 (ingen avvik), men sa at et vindu må settes opp for bedre trekk ved opptenning, og at det er vanlig i hus med ventilasjonsanlegg fra denne tiden. Selger hadde i egenerklæringen (skjema der selger svarer på spørsmål om boligen) svart nei på om det var eller hadde vært feil på ildstedet.

Kort tid etter overtakelsen reklamerte kjøperen (meldte fra om en mangel). Det var røykutslag ved fyring. Et firma mente at peistypen ikke kan monteres i hus med ventilasjonsanlegg, og at ildstedet i praksis ikke var laget for oppvarming.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 153 018 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), pluss forsinkelsesrente. Beløpet bygde på et tilbud på 122 148 kroner for ny peis og et tilbud på 57 875 kroner fra et malerfirma. Kjøperen mente peisen skulle kunne brukes som en egen varmekilde, at TG 1 gjorde alle avvik upåregnelige, og at opplysningene var uriktige.

Boligselgerforsikringen (forsikringen selger har tegnet, som kjøper kan kreve mot) ble stilt til ansvar. Selskapet mente peisen fungerte, at kjøperen ikke kunne forvente at den var en sentral varmekilde, og at boligen hovedsakelig var varmet opp med strøm.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda var enig med sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) i at det ikke var noen mangel etter § 3-8, som gjelder uriktige opplysninger. Spørsmålet etter § 3-2 første ledd, om kjøperen kunne forvente en peis som kan brukes som varmekilde, var mer tvilsomt. Nemnda la vekt på fire ting.

Salgsoppgaven fremhevet bare peisens estetikk. Andre kilder i stuen ble nevnt som varmekilder. Det virket ikke som det var noe feil med peisen, og det var ikke bestridt at den ga noe varme. Kjøperen bar dessuten selv risikoen for at akkurat denne modellen ikke passet ønsket om en sentral varmekilde. Til slutt hadde tilstandsrapporten fortalt at vindu må åpnes ved opptenning.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at TG 1 betyr at bygningsdelen ikke har avvik, ikke at den oppfyller alle ønsker en kjøper kan ha. Ord som pynt i rommet beskriver utseende, ikke ytelse. Kjøper har også bevisbyrden, altså plikten til å dokumentere at noe faktisk er feil. En preferanse for en energieffektiv peis regnes ikke som en berettiget forventning når kontrakten ikke lover det.

Kort oppsummert

• Kjøperen mente en peis i en enebolig fra 2011 ikke fungerte som oppvarmingskilde.
• Nemnda mente salgsoppgaven bare viste peisens utseende, og at det ikke var noe feil med den.
• Selskapet fikk medhold. Avgjørelsen var enstemmig.