Peis som ikke varmet: kjøper får videre bistand, medhold (FinKN 2026-196)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 2011 i Vestfold, solgt for 12,5 millioner kroner. Salgsoppgaven fremhevet peisen og viste bilder av den. Under oppvarming sto det varmekabler i alle gulv og ildsted i stuen. Tilstandsrapporten ga pipe og ildsted TG 1 (ingen eller bare små avvik). Den nevnte at et vindu måtte settes opp ved opptenning for bedre tilluft, og at dette er vanlig i hus med ventilasjonsanlegg. Selger svarte nei på om hun kjente til feil ved ildstedet.

Etter overtakelsen viste det seg at peisen ikke varmet opp boligen slik kjøper hadde ventet. Kjøperen tegnet boligkjøperforsikring (en forsikring som forskutterer juridisk og teknisk bistand når kjøper har et mangelskrav mot selger, hvis det er mer sannsynlig enn ikke at det foreligger en mangel). Selskapet reklamerte overfor selgers boligselgerforsikring på kjøperens vegne. Finansklagenemnda behandlet mangelsspørsmålet i en tidligere sak og kom til at det ikke var mangelsansvar, men bemerket at den hadde vært noe mer i tvil om avhendingslova § 3-2.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Denne saken gjelder ikke selve mangelskravet, men om kjøper hadde krav på videre bistand fra sitt eget forsikringsselskap, If. Selskapet avsluttet bistanden fordi det ikke var sannsynlig at et krav mot selger ville føre frem. Kjøper mente at nemndas tvil i den første saken viste at saken var prosedabel (kunne prøves for retten med rimelig utsikt til å vinne frem). Kjøper la også frem en uttalelse fra et peisfirma. Det mente at peisen var et åpent ildsted som ikke egner seg i et moderne hus med balansert ventilasjon, fordi undertrykk kan gi røyk og sot og fordi vinduet må stå åpent under hele fyringen.

If mente at saken ikke var prosedabel, og at tvil om § 3-2 ikke automatisk gjorde den det.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold. Nemnda kom til det motsatte og ga kjøper medhold, enstemmig. Nemnda la vekt på to ting.

For det første at § 3-2 første ledd krever en helt konkret vurdering av hva kjøper kunne forvente, og at nemnda selv hadde uttrykt tvil i den første saken. Spørsmålet om mangel kunne derfor fortsatt anses prosedabelt.

For det andre at det var kommet nye faktiske opplysninger om peisen, blant annet om hvor mye varme det i praksis er mulig å få ut av den.

Sekretariatet hadde pekt på at peisen var markedsført som pen å se på, uten løfter om varmeeffekt, og at TG 1 tilsier at det bare kan være mindre avvik. Nemnda mente likevel at dette ikke var nok til å avskjære kjøper. Nemnda avgjorde ikke om det faktisk er en mangel. Den avgjorde bare at kjøper har krav på videre bistand etter forsikringsvilkårene.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en avgjørelse om at det ikke er mangelsansvar, ikke alltid betyr at boligkjøperforsikringen kan stoppe bistanden. Når nemnda selv har uttrykt tvil, eller det kommer nye faktiske opplysninger, kan saken likevel regnes som prosedabel.

Den viser også at terskelen for å få bistand er lavere enn terskelen for å vinne frem. Kjøper trenger ikke bevise mangel, bare vise at det er mer sannsynlig enn ikke at det foreligger en.

Kort oppsummert

• Peisen i en enebolig fra 2011 varmet ikke som forventet, og mangelskravet mot selger førte ikke frem i en tidligere sak.
• Nemnda mente at kjøper likevel hadde krav på videre bistand, fordi nemnda hadde vært i tvil og nye opplysninger var kommet frem.
• Kjøper fikk medhold mot sitt eget forsikringsselskap, men ingen avgjørelse om at peisen er en mangel.