Ti år med feil diagnose og feil medisiner

Hva skjedde

Kvinnen var nedstemt og hadde store svingninger i humøret. Hun fikk diagnosen bipolar lidelse (en sykdom med perioder med svært høyt og svært lavt stemningsleie) og ble satt på medisiner. Med tiden ble det klart at medisinene ikke virket godt nok, og at hun fikk en del bivirkninger. Hun hadde heller ikke symptomer som pekte mot bipolar lidelse.

Etter ti år ble medisinene avsluttet og diagnosen tatt bort. Hun søkte erstatning både for at diagnosen var feil og for bivirkningene av medisinene hun hadde brukt.

Vurderingen

En sakkyndig psykiater gikk gjennom saken. Diagnosen ble stilt selv om et strukturert intervju (en fast samtalemal for å kartlegge psykiske lidelser) ikke støttet den. NPE mente behandleren heller burde ha fanget opp tegnene på depresjon og behandlet den. Det var kjent at hun hadde nær familie med depresjon.

Feil diagnose førte til feil valg av medisiner. Effekten på symptomene var liten, dosene var for høye, og hun brukte dem for lenge. Det ga mange bivirkninger og nedsatt funksjonsevne (evnen til å klare hverdagen og vanlige gjøremål).

Hvorfor saken endte slik

Medholdet hvilte på svikt i diagnostikken. Utredningen holdt ikke god medisinsk praksis (den faglige standarden en behandler skal følge), og den gale diagnosen ledet til medisiner i for høye doser over for lang tid, som ga henne skade. Det var altså både en svikt og en skade som fulgte av den.

Hva saken viser

Feil diagnose kan gi rett til erstatning når den bygger på en utredning som ikke holder mål, og når den fører til behandling som skader. Her pekte NPE på at kartleggingen som faktisk ble gjort, ikke støttet diagnosen. Bivirkningene var dermed ikke en pris for nødvendig behandling, men følgen av medisiner valgt ut fra feil diagnose og gitt i for store doser for lenge.