Unormale stoffskifteprøver ble ikke fulgt opp på flere år
Medhold
Tidlige tegn på lavt stoffskifte i blodprøvene til en kvinne ble ikke fulgt opp av fastlegen. Diagnosen kom først etter flere år, da hun var blitt alvorlig syk. NPE mente svikten ga henne varige plager og ga henne medhold.
Hva skjedde
I flere år gikk kvinnen til fastlegen med svimmelhet, søvnproblemer og vondt i ryggen. Hun ble også henvist til psykiatrien, ble sykmeldt og falt etter hvert ut av jobb. Fastlegen tok blodprøver hvert år. Allerede tidlig viste prøvene avvik som kunne tyde på begynnende hypotyreose (lavt stoffskifte, at skjoldbruskkjertelen lager for lite hormon), men legen gjorde ikke noe med svarene.
Etter fire–fem år ble symptomene så kraftige at hun ble invalidisert. Hun var utmattet, mistet hår, besvimte og hadde smerter i hele kroppen. Hun var også deprimert og trengte psykiatrisk behandling. Først da hun ble lagt inn på sykehus, ble riktig diagnose stilt: stoffskiftet var svært lavt, og hun hadde alvorlig jernmangel.
Hun fikk Levaxin (et legemiddel som erstatter stoffskiftehormonet tyroksin), som er riktig behandling, men ble ikke frisk. De psykiske og fysiske plagene hun fortsatt har, regnes som varige og som en følge av at hypotyreosen gikk ubehandlet i mange år.
Vurderingen
To sakkyndige, en spesialist i allmennmedisin og en i endokrinologi (hormonsykdommer), vurderte saken for NPE. Konklusjonen var at behandlingen og oppfølgingen hos fastlegen ikke var i tråd med god medisinsk praksis.
Fra første gang prøvene viste avvikende verdier for skjoldbruskkjertelen, skulle stoffskiftet hennes vært fulgt aktivt opp. NPE mente hun hadde symptomer på lavt stoffskifte som krevde behandling i minst tre år før diagnosen ble stilt. Hadde hun fått Levaxin i tide, var det etter NPEs syn sannsynlig at hun ville blitt frisk og sluppet de varige plagene med depresjon og personlighetsforstyrrelse.
Hvorfor saken endte slik
Det som ga medhold, var svikt i oppfølgingen: prøvesvar med avvik ble liggende uten tiltak i flere år. NPE fant det også sannsynlig at riktig behandling i tide ville gjort henne frisk. Dermed var både svikt og årsakssammenheng (at skaden faktisk skyldes behandlingen) til stede, og plagene ble regnet som varige.
Hva saken viser
Det er ikke nok å ta prøver; svarene må også følges opp. Når prøvene over tid peker mot en sykdom som kan behandles, og legen ikke reagerer, kan det regnes som svikt. Saken viser også at varige psykiske plager kan gi rett til erstatning når de er en følge av en sykdom som ble oppdaget for sent.
- Fagområde
- Indremedisin
- Behandling
- Oppfølging av blodprøver hos fastlege
- Utfall
- Medhold
- Ansvarsgrunnlag
- Svikt i oppfølging (pasientskadeloven § 2)
Svikt i diagnostikk (pasientskadeloven § 2) - Sist endret hos NPE
- 2.9.2020
Kilde: eksempelsak fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), gjengitt med egne ord. Les kilden
Lignende saker
- Fastlegen fulgte ikke opp diabetesen – hvorfor ble det likevel avslag?NPE · Avslag
- Ingen henvisning til nyrelege tross stigende kreatininNPE · Medhold
- Hvor tidlig skal lavt stoffskifte oppdages når prøvene er normale?NPE · Avslag
- Mangelfull CTG-overvåking og cerebral parese hos barnetNPE · Medhold
- Skade på lukkemuskelen ble oppdaget et halvt år etter fødselenNPE · Medhold