Ingen henvisning til nyrelege tross stigende kreatinin
Medhold
Over flere år viste blodprøvene til en mann med diabetes at nyrene ble dårligere, uten at han ble sendt til nyrelege. Han endte med akutt nyresvikt, dialyse og nyretransplantasjon. NPE mente oppfølgingen sviktet og ga ham medhold.
Hva skjedde
Da mannen fikk påvist diabetes, viste en øyeundersøkelse forandringer i netthinnen som diabetesen hadde gitt. Det tydet på at sykdommen hadde gått uoppdaget en stund. De neste årene gikk han til kontroller hos fastlegen og øyelegen, men ikke med faste mellomrom. Øynene ble sjekket, og han fikk medisin mot høyt blodtrykk. Av og til ble det tatt blodprøver av kreatinin (et avfallsstoff som nyrene skiller ut; høye verdier kan tyde på at nyrene virker dårligere).
Kreatininet var forhøyet ganske tidlig og fortsatte å stige de neste to–tre årene. Han ble likevel ikke henvist til spesialist for å få undersøkt nyrene. Omtrent ti år etter diabetesdiagnosen ble han lagt inn akutt med livstruende nyresvikt. Nyrefunksjonen var da ikke målt på fire år, selv om kreatininet hadde vært høyt og stigende. Han måtte i dialyse (rensing av blodet i maskin) tre ganger i uken i flere år, helt til han fikk en ny nyre.
Vurderingen
Saken ble vurdert av en sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en i indremedisin. NPE kom til at verken diabetesen eller nyrefunksjonen ble fulgt opp etter god medisinsk praksis.
Etter retningslinjene skal pasienter med stigende kreatinin henvises til nyrelege når nyresvikten er moderat. For denne mannen betydde det at han skulle vært henvist da prøvene viste at kreatininet begynte å stige, omtrent sju år før han ble innlagt. Hos nyrelege ville han straks fått tett oppfølging og behandling av det høye blodtrykket. NPE mente det var sannsynlig at riktig behandling ville ha spart ham for nyresvikten og dialysen.
Hvorfor saken endte slik
Det var svikt i oppfølgingen: stigende kreatininverdier førte ikke til henvisning, slik retningslinjene krever. NPE fant det også sannsynlig at henvisning i tide ville forhindret nyresvikten, og årsakssammenhengen (at skaden faktisk skyldes behandlingen) var dermed på plass.
Hva saken viser
Her ble oppfølgingen av en kronisk sykdom målt mot faglige retningslinjer. Når prøvesvar over tid viser en utvikling som etter retningslinjene skal føre til henvisning, og det ikke skjer, kan det gi rett til erstatning. Det gjaldt her selv om den alvorlige skaden først viste seg mange år etter at prøvene begynte å stige.
- Fagområde
- Indremedisin
- Behandling
- Oppfølging av diabetes og nyrefunksjon hos fastlege
- Utfall
- Medhold
- Ansvarsgrunnlag
- Svikt i oppfølging (pasientskadeloven § 2)
- Sist endret hos NPE
- 26.9.2018
Kilde: eksempelsak fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), gjengitt med egne ord. Les kilden
Lignende saker
- Fastlegen fulgte ikke opp diabetesen – hvorfor ble det likevel avslag?NPE · Avslag
- Unormale stoffskifteprøver ble ikke fulgt opp på flere årNPE · Medhold
- Hvor tidlig skal lavt stoffskifte oppdages når prøvene er normale?NPE · Avslag
- Mangelfull CTG-overvåking og cerebral parese hos barnetNPE · Medhold
- Forsinkelser ved føflekkreft – hvorfor ble det ikke erstatning?NPE · Avslag