Fastlegen fulgte ikke opp diabetesen – hvorfor ble det likevel avslag?

Hva skjedde

Da kvinnen fikk påvist diabetes type 2, var hun betydelig overvektig og hadde høyt blodsukker. Hun fikk medisiner og kostråd med sikte på å gå ned i vekt. De fem første årene var hun jevnlig til kontroll, med prøver av urin, langtidsblodsukker og nyrefunksjon og måling av blodtrykket.

Blodsukkeret holdt seg lenge på et godt nivå, men målingene viste etter hvert at det steg igjen. Omtrent samtidig mistet hun kontakten med fastlegen i flere år, og i den perioden var diabetesen dårlig regulert. Hun fikk dårligere blodsirkulasjon, nevropati (nerveskade, her med smerter og nedsatt funksjon i beina), sår på føttene og brudd i flere tær.

Senere klarte hun å gå ned i vekt ved å legge om kostholdet. Hun fikk igjen kontakt med fastlegen, og diabetesen kom under kontroll.

Vurderingen

En sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en i endokrinologi (hormonsykdommer) vurderte saken. NPE mente at det ikke var god medisinsk praksis at hun gikk to–tre år uten jevnlig oppfølging. Vanlige retningslinjer tilsier at personer med diabetes kalles inn til kontroll én til to ganger i året. Pasienten har ansvar for egen helse, men det fritar ikke fastlegen fra å prøve å få pasienten til å møte.

Likevel kom NPE til at årene uten oppfølging mest sannsynlig ikke hadde noe avgjørende å si for at helsen hennes ble dårligere. Diabetesen hadde i perioder vært dårlig regulert gjennom ti år. Nevropati, fotsår med infeksjoner og større risiko for beinbrudd er vanlige komplikasjoner av diabetes i seg selv.

Hvorfor saken endte slik

Avslaget skyldtes manglende årsakssammenheng (at skaden faktisk skyldes behandlingen). Det var svikt i oppfølgingen, men skadene hun fikk er vanlige følger av diabetes som er dårlig regulert over tid. NPE fant ikke at de årene uten kontroll var det som avgjorde utviklingen.

Hva saken viser

Saken viser at svikt alene ikke gir erstatning. NPE spør også om skaden mest sannsynlig ville vært annerledes uten svikten. Ved kroniske sykdommer der komplikasjonene kan komme av sykdommen selv, kan det være vanskelig å vise at nettopp den mangelfulle oppfølgingen ga skaden. Saken viser også at fastlegen har et ansvar for å prøve å få pasienten til kontroll.