Mangelfull CTG-overvåking og cerebral parese hos barnet

Hva skjedde

Moren ble lagt inn på termindatoen fordi fødselen hadde startet. CTG (registrering av barnets hjerteslag) var normal. Etter åtte timer stoppet fødselen opp, og hun fikk et middel som skulle få fart på riene.

Deretter ble barnets hjertelyd fulgt ved at personalet lyttet med jevne mellomrom. Utdrivningsfasen (den siste delen av fødselen, når barnet presses ut) ble lang. Barnet kom ut slapt, med navlesnoren to ganger rundt halsen. Blodprøver fra navlesnoren tydet på at barnet hadde fått for lite oksygen under fødselen, og senere fikk barnet påvist cerebral parese.

Vurderingen

Fødselshjelpen fulgte ikke god medisinsk praksis, mente NPE etter at en sakkyndig spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer hadde vurdert saken. Når en fødsel må stimuleres med ristimulerende middel, skal barnets hjerteslag følges kontinuerlig med CTG. Å lytte innimellom var ikke nok, og trykkefasen varte i over to timer uten slik overvåking.

Med kontinuerlig CTG i trykkefasen ville man sannsynligvis sett tegn på at barnet var i ferd med å få for lite oksygen. Fødselen kunne da vært avsluttet tidligere med tang, vakuum eller keisersnitt, og barnet ville etter NPEs syn mest sannsynlig sluppet hjerneskaden.

Hvorfor saken endte slik

Det avgjørende var svikt i overvåkingen av fødselen, sammen med årsakssammenheng (at skaden faktisk skyldtes svikten). NPE mente at riktig overvåking mest sannsynlig ville gitt tidligere forløsning, og at barnet da ville unngått hjerneskade. Barnet hadde derfor rett til erstatning.

Hva saken viser

Hvordan en fødsel blir overvåket, kan bli avgjørende i ettertid. Når riene må stimuleres med medisin, skal barnets hjerteslag følges kontinuerlig med CTG. Saken viser også at foreldre kan søke på vegne av barnet når det er barnet som er skadet.