Spillegjeld etter Sifrol mot restless legs: svikt, men ingen skade

Hva skjedde

Pasienten ble medisinert med Sifrol, en dopaminagonist (legemiddel som etterligner signalstoffet dopamin i hjernen), mot restless legs (urolige bein) i juni 2013, og fikk senere Sifrol depottabletter (tabletter som frigjør virkestoffet langsomt). Pasienten ble spilleavhengig og fikk spillegjeld.

NPE (Norsk pasientskadeerstatning) mente det var svikt å skrive ut depottablettene, men fant ingen årsakssammenheng med plagene eller tapet, og avslo. Pasienten klaget og mente at spilleavhengigheten kom av Sifrol, og at hen ikke var informert om risikoen ved oppstart.

Vurderingen

Nemnda mente det var godt grunnlag for Sifrol, men at depottabletter ikke burde vært brukt, fordi de bare skal brukes ved Parkinsons sykdom. Byttet ga likevel ingen skade, siden dosen var den samme som med vanlige tabletter mot restless legs.

Da dosen av depottablettene senere ble økt, burde pasienten ha fått vite om risikoen for impulskontrollforstyrrelse (svekket evne til å stå imot impulser). Det var en informasjonssvikt, men heller ikke den ga skade. Pasienten hadde selv økt dosen før dette og klarte ikke å trappe ned tross legens råd. Spillegjelden vokste også mens pasienten brukte en lav og akseptabel dose, og spillingen fortsatte etter at legen startet nedtrapping. Vedtaket fra juni 2025 var ikke rettskraftig (endelig) per 1. september 2025.

Hvorfor saken endte slik

Årsakssammenhengen manglet. Ingen av de to sviktene kunne knyttes til spillegjelden.

Hva saken viser

Her var det ikke nok å påvise svikt; nemnda fant ikke at noen av sviktene hadde ført til skade. Pasientens egen rolle, som å øke dosen selv og ikke klare å trappe ned tross legens råd, veide tungt.