Fikk høre om søvnanfall, men ikke om spillerisiko – medhold

Hva skjedde

Pasienten fikk Requip Depot, en dopaminagonist (legemiddel som etterligner signalstoffet dopamin i hjernen), mot Parkinsons sykdom. Hen utviklet en impulskontrollforstyrrelse (svekket evne til å stå imot impulser) med spilleavhengighet og hyperseksualitet (sterkt økt seksuell trang), og mente selv at plagene økte i takt med dosen. Pasienten hadde alltid vært imot pengespill og hadde ikke tidligere vist dårlig dømmekraft seksuelt.

Kravet gjaldt manglende oppfølging og informasjon. Med god nok informasjon ville de pårørende ha forstått atferdsendringene og kunne ha varslet legen tidligere, mente pasienten.

Vurderingen

Nemnda fant ingen svikt i medisineringen eller doseøkningen, og pasienten fungerte bedre med tanke på Parkinson-sykdommen. Men journalen nevnte bare de vanligste bivirkningene, som søvnanfall, ikke impulskontrollforstyrrelser. Nemnda viste til nyere studier der over 30 prosent av dem som behandles med dopaminagonister, utvikler en slik forstyrrelse over tid, og opptil 50 prosent ved flere risikofaktorer. Det var en bivirkning pasienten burde vært informert om.

Det var mest sannsynlig årsakssammenheng mellom medisinen og forstyrrelsen. Med informasjon kunne pasienten og de pårørende ha satt inn tiltak, og gjelden ville blitt mindre. NPE (Norsk pasientskadeerstatning) hadde avslått kravet, og klagen førte fram i mai 2020.

Hvorfor saken endte slik

Informasjonssvikten avgjorde. Når risikoen for impulskontrollforstyrrelser var så høy, holdt det ikke å nevne de vanligste bivirkningene.

Hva saken viser

Her var det hvor vanlig bivirkningen var, som gjorde at pasienten burde fått vite om den. En medisin kan være riktig valgt og virke godt, samtidig som informasjonen rundt den er mangelfull.