Sifrol skrevet ut etter at nevrologen hadde stoppet det – uten skade

Hva skjedde

Pasientens Parkinsons sykdom ble behandlet med Sifrol, en dopaminagonist (legemiddel som virker som signalstoffet dopamin i hjernen). Dosen ble økt, og pasienten utviklet en impulskontrollforstyrrelse (svekket evne til å stå imot impulser) med overforbruk av penger. Pasienten mente dosen ikke burde vært økt, og at informasjonen og oppfølgingen var for dårlig. Kravet gjaldt økonomisk tap, angst og depresjon.

Vurderingen

Nemnda mente det var godt grunnlag for medisineringen. Pasienten og de pårørende var flere ganger informert om impulskontrollforstyrrelser som mulig bivirkning, og da de pårørende meldte fra om mistanke, ble Sifrol trappet ned og seponert (stoppet).

Pasienten fortsatte likevel med Sifrol. Det var en svikt at fastlegekontoret skrev ut medisinen etter at nevrologisk poliklinikk (sykehusets poliklinikk for sykdommer i hjernen og nervesystemet) hadde stoppet den. Men svikten ga ingen pasientskade: dosen var liten, resepten ble skrevet ut én gang og kunne ikke fornyes.

Unntaksbestemmelsen, som kan gi erstatning for særlig store og særlig uventede følger selv uten svikt, passet ikke, fordi impulskontrollforstyrrelser ikke er slike følger i lovens forstand. Klagen førte ikke fram, og vedtaket fra NPE (Norsk pasientskadeerstatning) ble stående. Det er rettskraftig (endelig).

Hvorfor saken endte slik

Det var ingen svikt i dose, informasjon eller oppfølging, og den ene svikten som fantes, ga ikke skade. Unntaket for særlig store og uventede følger gjaldt ikke.

Hva saken viser

Gjentatt informasjon til pasient og pårørende, og nedtrapping når mistanken kom, talte for at behandlingen var forsvarlig. En påvist feil gir ikke erstatning når den ikke har ført til skade.