Må legen nevne enhver bivirkning? Saken om Stalevo og impulskontroll

Hva skjedde

Pasienten ble behandlet for Parkinsons sykdom med blant annet Eldepryl og Stalevo. Stalevo inneholder levodopa og er ikke en dopaminagonist. Pasienten utviklet en impulskontrollforstyrrelse (svekket evne til å stå imot impulser) og ble spilleavhengig. Hen mente å ikke ha fått vite om risikoen, og at impulshandlingene kunne vært færre med slik informasjon.

NPE (Norsk pasientskadeerstatning) avslo kravet. NPE fant verken svikt eller informasjonssvikt, og mente at unntaksbestemmelsen (en regel som i visse tilfeller kan gi erstatning selv om behandlingen var riktig) ikke kunne brukes.

Vurderingen

Nemnda kom til samme resultat. Pasienten hadde fått tilstrekkelig informasjon før behandlingen, og dokumentasjonen viste at hen ikke ønsket dopaminagonister (legemidler som virker som signalstoffet dopamin i hjernen) etter å ha hørt om bivirkningene. For Stalevo var mulige bivirkninger diskutert mellom legen, pasienten og ektefellen. Risikoen for impulskontrollforstyrrelser ved levodopa er uansett på promillenivå, og da må det være rom for skjønn om hva pasienten skal få vite. Nemnda skrev: «Det kan ikke være påkrevd at pasienten skal få detaljert informasjon om enhver potensiell bivirkning av behandlingen.» Vedtaket fra juni 2022 er rettskraftig (endelig).

Hvorfor saken endte slik

Det var ingen svikt i informasjonen. Pasienten hadde valgt bort dopaminagonistene etter å ha hørt om risikoen, og for Stalevo var risikoen så lav at det ikke krevdes mer.

Hva saken viser

Hvor mye pasienten må få vite, henger sammen med hvor stor risikoen er. Ved et legemiddel med svært lav risiko har legen rom for skjønn, og her var bivirkningene tatt opp, også med ektefellen.