Kreftceller oversett i vevsprøve – mistet muligheten til å få barn

Hva skjedde

Rutineprøver av livmorhalsen hos gynekologen viste celleforandringer (celler som ser unormale ut, og som kan utvikle seg til kreft), og hun ble anbefalt vevsprøver. Også de viste forandringer. Derfor ble en del av livmorhalsen skåret bort, en såkalt konisering. Vevet som ble fjernet, hadde grove celleforandringer, og planen var kontroll med celleprøver hvert halvår.

Etter ett år var det fortsatt forandringer i prøvene. Etter fire måneder med mer utredning ble det klart at hun hadde livmorhalskreft. Vevsprøvene fra nesten to år tidligere ble da gransket på nytt, og det ble funnet kreftceller også der. De var ikke blitt oppdaget.

Behandlingen ble en kikkhullsoperasjon (inngrep gjennom små snitt i magen) der livmoren, livmorhalsen og lymfeknuter i bekkenet ble fjernet. Dermed kunne hun ikke lenger få egne barn.

Vurderingen

En sakkyndig (fagekspert) i onkologi, det vil si kreftsykdommer, vurderte saken. NPE mente at kreften både burde og kunne vært påvist da prøvene ble undersøkt første gang, nesten to år før diagnosen faktisk ble stilt.

På det tidspunktet kunne et mindre inngrep på livmorhalsen ha vært aktuelt. Livmoren kunne da vært bevart, og hun kunne fortsatt fått barn. Med den utbredelsen kreften hadde da den til slutt ble behandlet, var det ikke lenger mulig.

Hvorfor saken endte slik

Det avgjørende var svikt i diagnostikken: kreftcellene i de tidlige prøvene skulle vært sett. Tapet av livmoren og muligheten til å få egne barn hang sammen med forsinkelsen, og det ga rett til erstatning.

Hva saken viser

Saken viser at tidligere prøver kan granskes på nytt når en kreftdiagnose stilles, og at et oversett funn kan gi erstatning. For NPE var det sentralt hva et tidligere og mindre inngrep kunne ha spart henne for. Her var det ikke bare snakk om en større operasjon, men om muligheten til å få barn.