Føflekken ble kalt godartet, men var kreft – fikk erstatning

Hva skjedde

Hos fastlegen fikk kvinnen fjernet en liten, svart føflekk høyt oppe på overarmen, ved skulderen. Den ble sendt til histologisk undersøkelse (vevet studeres i mikroskop), og svaret var at føflekken var godartet.

Omtrent et år etter hadde det vokst fram flere mørke knuter rundt arret. Hun ble sendt til sykehus, der det var mistanke om malignt melanom (føflekkreft). Knutene ble fjernet, og vevsundersøkelsen bekreftet kreft. Deretter måtte hun opereres igjen, og et stort hudområde rundt stedet ble tatt bort for å få med alt kreftvevet. Samtidig ble det gjort en sentinel node-prosedyre (en undersøkelse av lymfeknutene kreften først ville spre seg til). Den viste ingen spredning til armhulen.

Da vevet fra den første føflekken ble sett på igjen, fant man kreftceller også der.

Vurderingen

Saken ble vurdert av en sakkyndig (fagekspert) i kreftsykdommer. NPE kom til at den første prøven ikke var vurdert i tråd med god medisinsk praksis (slik en forsvarlig fagperson ville gjort det). Riktig diagnose ble dermed stilt rundt et år for sent.

NPE knyttet flere følger til denne forsinkelsen. Kreften kom tilbake på samme sted, kvinnen trengte nye inngrep for å bli kvitt alle kreftcellene, og hun måtte gjennom en egen undersøkelse av lymfeknutene. I tillegg ble utsiktene til å overleve dårligere, og NPE regnet den psykiske påkjenningen ved dette som en del av skaden.

Hvorfor saken endte slik

Det avgjørende var svikt i diagnostikken: kreften var til stede i den første prøven og burde vært påvist. NPE fant årsakssammenheng (at skaden faktisk skyldes svikten) mellom feilvurderingen og tilbakefallet, de ekstra operasjonene og den svekkede prognosen.

Hva saken viser

Saken viser at en gammel vevsprøve kan bli undersøkt på nytt, og at et uriktig godartet svar kan gi rett til erstatning når det forsinker behandlingen. NPE så ikke bare på de ekstra inngrepene, men også på den psykiske belastningen ved at prognosen ble verre.