Kapseldannelse etter brystimplantat regnet som kjent risiko

Hva skjedde

Kvinnen ønsket større bryster og fikk lagt inn silikonproteser på begge sider ved en privatklinikk. Ved kontrollen to dager etter var resultatet tilfredsstillende.

Halvannet år senere var bildet et annet. I venstre bryst hadde det oppstått kapseldannelse (at det dannes en fast hinne av arrvev rundt implantatet), og høyre bryst hadde strukket seg og hang. Hun mente komplikasjonene hadde gitt henne plager i skulder, nakke og rygg. Hun fikk tilbud om et inngrep for å rette opp resultatet, men takket nei.

Vurderingen

Saken ble vurdert av en sakkyndig plastikkirurg. NPE mente inngrepet var gjort etter god medisinsk praksis (det nivået en forsvarlig fagperson skal holde). Det fantes ingen medisinske grunner til å la være å operere, og kvinnen var godt informert om inngrepet og om komplikasjoner man kjenner til.

Både kapseldannelse og at huden strekker seg etter innsetting av protese, er velkjente komplikasjoner. Forskjellen mellom de to sidene var liten. NPE fant heller ikke grunnlag for å knytte skulder- og ryggplagene til operasjonsresultatet. Etter NPEs syn lå resultatet innenfor det kvinnen måtte akseptere.

Hvorfor saken endte slik

Avslaget hvilte på to forhold. Operasjonen var riktig utført, og komplikasjonene var kjente og hun var informert om dem. Dessuten manglet årsakssammenheng (at plagene faktisk skyldes behandlingen) mellom inngrepet og plagene i skuldre og rygg. Med liten forskjell mellom sidene mente NPE at resultatet lå innenfor det hun måtte godta.

Hva saken viser

Å være misfornøyd med resultatet er ikke nok når inngrepet er gjort riktig og komplikasjonen er en kjent risiko man er informert om. I denne saken la NPE vekt på at kapseldannelse og strekk i huden er godt kjente følger av slike operasjoner, og at sideforskjellen var liten. Plager i andre deler av kroppen må også kunne knyttes til behandlingen for å telle med.