Ble ikke klippet under fødselen – var det feil?

Hva skjedde

Kvinnen hadde født før og ble da klippet i mellomkjøttet (episiotomi, et snitt som skal hindre ukontrollerte rifter). Arret ga henne plager, og ved neste fødsel ønsket hun å bli klippet på samme sted dersom det ble nødvendig, slik at arret kunne rettes opp.

Trykkingen gikk sakte, og det ble tatt i bruk vakuumkopp (en sugekopp som festes på barnets hode). Barnet kom ut uten komplikasjoner, og legene mente det ikke trengtes klipp. Likevel oppsto en stor rift som også skadet lukkemuskelen i endetarmen, og den ble sydd på operasjonsstuen. Ifølge fødselslegen er det vanlig å klippe ved vakuumfødsel, men det ble ikke gjort her fordi kvinnen ikke ønsket det. Hun har siden hatt plager, blant annet lekkasje av urin og luft, og hun mente skaden hadde gitt henne økonomisk tap.

Vurderingen

NPE fikk saken vurdert av en sakkyndig spesialist i fødselshjelp og mente at oppfølgingen både før og under fødselen var i tråd med god medisinsk praksis. Da trykkingen ikke gikk framover, var det riktig å bruke vakuumkopp, og barnet kom deretter lett ut.

For kvinner som har født før, overlater veilederen i fødselshjelp til fødselshjelperne å vurdere om det skal klippes. Her ble beslutningen tatt etter en samlet vurdering fra fødselslegene som var involvert, og å la være å klippe var i tråd med anerkjent praksis. Vakuumkoppen ble brukt slik retningslinjene sier, blant annet med støtte av mellomkjøttet for å hindre rifter.

Hvorfor saken endte slik

Saken falt på at det ikke var noen svikt. Både bruken av vakuumkopp og valget om ikke å klippe lå innenfor anerkjent praksis for kvinner som har født før, og vakuumkoppen ble brukt riktig.

Hva saken viser

Her lå valget om å klippe innenfor det veilederen overlater til fødselslegenes vurdering. Når valget er i tråd med anerkjent praksis, er en alvorlig rift ikke i seg selv nok til medhold. NPE så på om beslutningene og framgangsmåten var forsvarlige, ikke bare på hvordan det gikk.