To hjerneinfarkt og ingen trombolyse – sykehuset vurderte riktig

Hva skjedde

Kvinnen ble brått svimmel og kvalm, fikk hodepine og synsforstyrrelser, og ringte legevakten. En ambulanse hentet henne hjemme og tok henne til legevakten, som sendte henne rett videre til sykehuset. CT av hodet og ultralyd viste at en av halspulsårene på høyre side var helt tett, og at hun hadde fått et hjerneinfarkt (blodpropp i hjernen).

Nevrologene mente at bevissthetsnivået hennes ikke ga grunnlag for trombolyse (medisin som løser opp blodproppen). Hun fikk med en gang blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. Fire dager senere, da hun skulle reise hjem, fikk hun igjen akutt hodepine, og nye undersøkelser viste et nytt infarkt. Heller ikke da var trombolyse aktuelt, fordi faren for blødning hadde økt.

Kvinnen mente at hun ville sluppet plagene hvis hun var blitt kjørt rett til sykehuset og fått trombolyse straks, og at det nye infarktet burde vært oppdaget tidligere. Hun mente forsinkelsen ga henne hjerneskade, dårligere syn og kognitiv svikt (svekket evne til å tenke, huske og konsentrere seg), og at hun derfor falt ut av arbeidslivet.

Vurderingen

Saken ble vurdert av en sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en i nevrologi. Etter å ha undersøkt henne på legevakten tok legen kontakt med en nevrolog på sykehuset. Deretter ble hun sendt dit og undersøkt straks. Allerede da var det ikke grunnlag for trombolyse.

NPE mente undersøkelsene og behandlingen på sykehuset fulgte god medisinsk praksis, også da det nye infarktet kom. Fordi hun allerede sto på blodfortynnende, var blødningsfaren for stor til trombolyse. Sykehuset vurderte altså riktig begge gangene. Da spilte det ingen rolle om ambulansen kunne vært raskere, eller om hun var blitt kjørt direkte til sykehuset: behandlingen og sluttresultatet ville blitt det samme.

Hvorfor saken endte slik

Det var ingen svikt, og heller ingen årsakssammenheng (at skaden faktisk skyldes behandlingen). Siden trombolyse ikke var aktuelt noen av gangene, kunne en raskere vei til sykehuset ikke ha endret behandlingen hun fikk eller hvordan det gikk med henne.

Hva saken viser

Saken viser at NPE spør hva en raskere eller annen vei til behandling faktisk ville ha endret. Var en bestemt behandling, som trombolyse, uansett ikke aktuell, gir ikke en mulig forsinkelse i seg selv rett til erstatning. Her var det avgjørende om hun ville fått en annen behandling og et bedre resultat.