Kan en glemt kompress etter fødsel gi betennelse i hjertet?

Hva skjedde

Under fødselen fikk kvinnen rifter og blødninger, og hun ble sydd i underlivet. En uke senere kom hun tilbake til sykehuset med illeluktende utflod. Da ble det funnet en kompress som var blitt liggende igjen. Hun hadde litt feber og fikk antibiotika, for å hindre en infeksjon som kunne ha ført til blodforgiftning (sepsis).

Fire måneder etter fikk hun brått vondt i brystet. Hun ble sendt fra legevakten til sykehuset, der legene undersøkte om hun kunne ha en hjertesykdom. Hun tok blodprøver og fikk tatt EKG (måling av hjertets elektriske signaler), CT av hjertets blodårer og MR av hjertet. Alt var normalt. Sykehuset kom fram til at hun hadde betennelse i hjertemuskelen, og hun ble fulgt opp for det. Selv mente hun at kompressen var årsaken.

Vurderingen

Saken ble ikke lagt fram for en sakkyndig spesialist. Etter NPEs syn var det ingen sannsynlig sammenheng mellom kompressen i underlivet og betennelsen i hjertemuskelen som kom fire måneder senere. Kompressen hadde heller ikke gitt henne noen infeksjon.

NPE pekte i tillegg på et annet vilkår. Etter pasientskadeloven (loven om erstatning for skader i helsetjenesten) må utgiftene være på minst 10 000 kroner. Kvinnen hadde ikke utgifter på det nivået, så kravet ville uansett ikke ført fram.

Hvorfor saken endte slik

Kravet strandet først og fremst på årsakssammenhengen (at skaden faktisk skyldes behandlingen). NPE fant det ikke sannsynlig at kompressen hadde noe med betennelsen i hjertet å gjøre. Selv om en sammenheng hadde vært på plass, oppfylte hun ikke kravet om utgifter på 10 000 kroner eller mer.

Hva saken viser

At det er funnet noe gjenglemt etter en behandling, er ikke nok alene. Det må også være sannsynlig at det har gitt de plagene man søker erstatning for. Når en ny sykdom viser seg måneder senere, og det ikke har vært noen infeksjon fra det gjenglemte, kan det være vanskelig å få medhold. Saken viser også at et krav kan falle bort fordi utgiftene er under 10 000 kroner.