Delt nemnd: flertallet mente varsel kunne ha bremset pengebruken

Hva skjedde

Pasienten fikk høye doser av dopaminagonisten Requip Depot (et legemiddel som virker som signalstoffet dopamin i hjernen) og utviklet impulskontrollforstyrrelser (svekket evne til å stå imot impulser). Atferden endret seg, hen ble spilleavhengig og tapte penger. Pasienten mente hen ikke hadde fått vite om risikoen for alvorlige bivirkninger, og at hen ikke ville ha latt seg behandle med den kunnskapen. NPE (Norsk pasientskadeerstatning) avslo kravet.

Vurderingen

Hele nemnda var enig i at det var en informasjonssvikt, siden journalen ikke viste at pasienten var informert om bivirkninger ved oppstart. Flertallet mente at pasienten og de pårørende, med kunnskap om risikoen, kunne ha satt inn forebyggende tiltak og helt eller delvis begrenset tapet. Mindretallet mente det var lite sannsynlig at familien ville ha klart å begrense pengebruken, og at skaden uansett var for fjern og avledet (for langt unna selve svikten) til å gi ansvar. Klagen førte fram i februar 2020.

Erstatningen ble utmålt i en egen sak (N2022/9333). NPE ga 100 000 kroner, pasienten krevde 6,5 millioner, og nemnda opprettholdt NPEs beløp. Den saken endte med forlik (avtale mellom partene) etter rettsmekling i Oslo tingrett i mai 2025.

Hvorfor saken endte slik

Svikten var ikke omstridt; det var årsakssammenhengen som delte nemnda. Flertallet mente informasjon ville ha gitt familien en reell mulighet til å bremse tapet, og det synet ble vedtaket.

Hva saken viser

Spørsmålet er ikke bare om pasienten ville ha takket nei til behandlingen, men om informasjon kunne ha gjort det mulig å begrense skaden. Her kan nemndas medlemmer vurdere ulikt.