Mus i fritidsbolig fra 1968: kjøper får bistand, medhold (FinKN 2026-248)

Hva saken gjaldt

Kjøperen kjøpte en fritidsbolig fra 1968 i Trøndelag for 1,15 millioner kroner i 2024. Hytten lå landlig til. Tilstandsrapporten ga flere bygningsdeler TG 2 eller TG 3 (tilstandsgrader som viser avvik, der TG 3 er mer alvorlig). Den nevnte også at det manglet museklosser på boden. I selgers egenerklæring (skjema der selger svarer på spørsmål om boligen) hadde selger svart nei på spørsmål om skadedyr.

Kort tid etter overtakelsen fant kjøperen flere musefeller og en død mus under et hjørneskap. Noen steder så det ut til at innganger mellom panelbordene var tettet med papir. Da kjøperen rev opp deler av himlingen, kom det frem avføring fra mus på soverom, stue, kjøkken og loft. En skaderapport anslo utbedringen til 250 000 kroner. Et senere pristilbud lød på 385 958 kroner.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen hadde tegnet en boligkjøperforsikring (forsikring som dekker kjøperens egne kostnader til å følge opp et krav mot selger) hos selskapet. Først hjalp selskapet med å reklamere (melde fra om feil) til selger. Deretter avslo det videre bistand. Kjøperen klaget og mente at musene var en mangel, og at selger hadde kjent til dem. Selger hadde selv sagt at det for et par år siden var tre mus i hytta, og at det var satt ut musenetting under kledningen.

Selskapet mente saken ikke var prosedabel, altså at det ikke var sannsynlig at kjøperen ville nå frem mot selger. Det viste til boligens alder og til risikoopplysningene (opplysninger i salgsdokumentene som advarer kjøperen om svakheter), som etter selskapets syn gjorde mus påregnelig. Selskapet mente at en opplysning om utsatte musefeller ville vært positiv.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga kjøperen medhold og sluttet seg til sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). Spørsmålet var ikke om kjøperen vil vinne mot selger, men om saken fortsatt kan regnes som prosedabel. Tre forhold veide tyngst.

Selger hadde svart nei på spørsmålet om skadedyr, selv om selger visste om mus et par år før salget. Nemnda mente dette var vesentlig. Selger hadde også satt inn tiltak, og det gjorde saken annerledes enn en tidligere sak om tilfeldig forekomst.

Det var usikkert hvor lenge og hvor mye det hadde vært mus. Skadene så ut til å være både gamle og nye, og bygget var trolig berørt over store deler.

Kostnadene virket høye. Sekretariatet så at boligens alder og de negative opplysningene talte mot kjøperen, og var i tvil. Men forsikringen må også gjelde når kravet mot selger er tvilsomt eller uavklart. Ellers ville dekningen bli vesentlig begrenset. Nemnda var ikke enig med selskapet i at musefeller nødvendigvis er betryggende, for slike feller viser at det kan være risiko for mus. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken sier ikke om kjøperen vil vinne mot selger. Den sier bare at forsikringen dekker videre bistand så lenge saken er prosedabel, også når utfallet er uklart. Saken viser også at selgers svar i egenerklæringen kan telle tungt hvis selger kjente til forhold som ble utelatt, selv om boligen er gammel og har mange advarsler.

Kort oppsummert

• Mus og avføring ble funnet i en fritidsbolig fra 1968, og selger hadde svart nei på spørsmål om skadedyr.
• Selskapet mente saken ikke var prosedabel. Nemnda mente den fortsatt var det, blant annet fordi selger kjente til mus tidligere.
• Kjøperen fikk medhold og har krav på videre bistand fra selskapet.