Laminatgulv og drenering i enebolig fra 1980: ikke medhold (FinKN 2026-155)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig i Vestfold fra 1980, solgt for 5,15 millioner kroner. Kjøpekontrakten er datert 8.7.24, og kjøperen overtok 15.9.24. Salgsoppgaven kalte boligen innholdsrik, tiltalende og påkostet. Selgeren hadde eid og bodd i boligen siden 2019.

Tilstandsrapporten ga gulvoverflatene TG 1 (ingen eller små avvik). Dreneringen var delt i to. Den delen som stammet fra byggeåret, ble gitt TG 2 i mørk variant (avvik som kan kreve tiltak). Rapporten sa også at over halve levetiden var brukt opp. Den delen selgeren hadde gjort i 2022 langs to vegger, fikk TG 1. Rapporten sa at det bare var lagt ny grunnmursplast, og at drensrørene ikke var byttet. Rom under terreng fikk mørk TG 2, med opplysninger om ufagmessig utførelse, saltutslag og fukt i deler av grunnmuren. I egenerklæringen skrev selgeren at dreneringen var gjort av faglærte og ufaglærte, og at det var noe saltutslag i kjelleren.

Etter overtakelsen fant kjøperen at laminatgulvet gled fra hverandre og var ubehagelig å gå på. En takstmann mente gulvet var lagt feil. Andre fagkyndige fant at bare de øverste omtrent 50 centimeterne av dreneringen var utbedret, og at det ikke var nye drensrør.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 258 625 kroner, i tillegg til forsinkelsesrenter. Utbedring av gulvet var anslått til 116 250 kroner, og dreneringen til 218 000 kroner. Kjøperen hadde også et pristilbud på 165 625 kroner for dreneringen. Kravet gikk mot selgerens boligselgerforsikring (en forsikring som dekker kjøperens krav mot selger) hos HDI.

Kjøperen mente at opplysningene om at dreneringen var gjort nylig, og TG 1, gav grunn til å tro at den var i orden. Gulvene var også TG 1, så kjøperen regnet ikke med å måtte utbedre dem kort tid etter overtakelsen.

Selskapet mente det ikke var en mangel. Det viste til at bare deler av dreneringen var opplyst som ny, og at arbeidet var gjort ufaglært. Det var også opplyst om manglende drensrør, fukt og saltutslag. Om gulvet mente selskapet at kjøperen hadde reklamert for sent, mer enn seks måneder etter overtakelsen. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga selskapet medhold, og avgjørelsen var enstemmig. Nemnda behandlet gulvet og dreneringen hver for seg.

Gulvet: Kjøperen hadde reklamert 24.3.25, og nemnda mente det var for sent (§ 4-19). Kjøperen hadde selv forklart at gulvplatene gikk fra hverandre allerede i september, i overtakelsesmåneden. Et gulv utsettes for daglig bruk, og nemnda mente derfor at kjøperen burde forstått tidligere at selgeren kunne være ansvarlig. Det hjalp ikke at skadene ble verre i mars 2025. Reklamasjon betyr at kjøperen sier fra om feilen innen rimelig tid etter at den er oppdaget eller burde vært oppdaget. Selgeren hadde heller ingen plikt til å opplyse at han selv hadde lagt gulvet.

Drenering: Nemnda fant saken vanskelig, fordi deler av dreneringen hadde fått TG 1. Likevel var det gitt flere risikoopplysninger. Deler av dreneringen var gammel, arbeidet fra 2022 var gjort av ufaglærte og omfattet ikke drensrør, og det var opplyst om fukt og saltutslag i underetasjen. Nemnda mente derfor at funnene ikke var upåregnelige (§ 3-2). Kostnadene var også forholdsvis moderate, og det var ikke vist til skader inne i boligen. Nemnda fant heller ikke at selger eller takstmann hadde holdt tilbake opplysninger (§ 3-7).

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at reklamasjonsfristen kan begynne å løpe når du først merker et problem, ikke når det blir så ille at du forstår hvor stort det er. Har du sett at noe ikke er som det skal, bør du melde fra tidlig.

Saken viser også at en opplysning om ufaglært arbeid og om dårlig utført drenering gjør at kjøperen må regne med feil, selv om en tilstandsgrad isolert sett ser god ut. Det samlede bildet av opplysningene veier tyngre enn en enkelt tilstandsgrad.

Endelig veier størrelsen på utbedringen med. Moderate kostnader uten følgeskader gjør det vanskeligere å nå frem.

Kort oppsummert

• Laminatgulv som gled fra hverandre og en drenering som var dårligere enn opplyst, i en enebolig fra 1980.
• Gulvet ble det reklamert for sent på, og dreneringen var omtalt med flere risikoopplysninger.
• Selskapet fikk medhold enstemmig, så kjøperen nådde ikke frem med kravet på 258 625 kroner.