Knirk og svank i parkettgulv fra 2020: delvis medhold (FinKN 2025-988)

Hva saken gjaldt

Boligen var en andelsleilighet i Østfold fra 1977, solgt for 2,32 millioner kroner i 2023. Salgsprospektet viste til parkettgulv, og under standard stod det at gulvet var rettet opp og lagt med ny parkett og varmefolie i 2020. Punktet om overflater og innredning fikk TG 1 (best mulig tilstandsgrad) i tilstandsrapporten. Selger hadde bodd i leiligheten siden 2007.

Kjøperen opplevde svanker og knirking i parketten i kjøkken, stue og gang allerede ved overtakelsen. Ifølge kjøperen fortalte selger da at han selv hadde lagt gulvet. Overtakelsen ble gjennomført uten at noe av kjøpesummen ble holdt tilbake. Kjøperen reklamerte (varslet om feilen) to uker senere. Hun mente feilen var lettere å merke uten sko, og at møbler kunne ha skjult den under visningen.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 98 645 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake). Beløpet er kostnaden ved den dyreste av to utbedringsmetodene som et byggefirma la frem. Hun krevde også 78 609 kroner i erstatning for utgifter til juridisk bistand. Hun mente selger hadde brutt opplysningsplikten, og at det var misvisende å kalle gulvet rettet opp.

Selgers boligselgerforsikring (forsikring som dekker kjøpers krav mot selger) var det selskapet som svarte. Det mente først at kjøperen hadde ventet for lenge, siden det gikk 18 måneder mellom avslaget og klagen til nemnda. Videre mente selskapet at litt knirk i et gulv er normalt, at forholdet var dårlig dokumentert, og at et eventuelt avslag måtte begrenses til den rimeligste utbedringen.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) og nemnda kom til samme resultat. To spørsmål var avgjørende.

Det første var om det fantes en mangel. Nemnda mente ja, etter § 3-2, og at selskapets innvending om passivitet ikke kunne føre frem. At kjøperen brukte tid på å klage, tok ikke bort kravet.

Det andre var hvor stort prisavslaget skulle være. Nemnda la til grunn den rimeligste forsvarlige utbedringsmetoden. Kjøperen må selv vise hva utbedringen koster og at en dyrere metode er nødvendig. Byggefirmaet hadde selv skrevet at den billigste løsningen «mulig vil hjelpe, men ikke sikkert», men kjøperen viste ikke at den ville feile. Prisavslaget ble derfor regnet ut fra det billigste alternativet.

I tillegg kunne kjøperen få erstatning for utgifter til juridisk bistand, fordi selger hadde lagt gulvet selv og svarer for slikt arbeid uansett skyld (§ 4-14). Det er en lovfestet egenandel på 10 000 kroner for kjøperens tap. Den trekkes fra det samlede beløpet. Nemnda satte prisavslag og erstatning samlet til 32 000 kroner etter dette fradraget. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en kjøper kan få medhold i at en mangel finnes, og likevel få langt mindre enn det som ble krevd. Det som avgjør beløpet, er hvilken utbedring som er dokumentert som nødvendig, ikke hvilken som er dyrest. Et pristilbud med flere alternativer kan bli lest slik at det billigste gjelder, hvis det ikke er godt begrunnet hvorfor det ikke holder.

Saken viser også at selskapet ikke vant frem med at kjøperen hadde ventet. Egenandelen på 10 000 kroner gjør at små krav gir lite igjen.

Kort oppsummert

• Knirk og svank i et parkettgulv fra 2020 i en leilighet fra 1977, der selger selv hadde lagt gulvet.
• Nemnda mente det var en mangel, men brukte det billigste utbedringsalternativet til å regne ut prisavslaget.
• Kjøperen fikk delvis medhold: 32 000 kroner samlet i prisavslag og erstatning, etter fradrag for egenandelen.