Fukt bak gips i rekkehus fra 1966: selskapet fikk medhold (FinKN 2025-1288)

Hva saken gjaldt

Boligen var et enderekkehus på Østlandet fra 1966. Den ble solgt for 2 600 000 kroner og overtatt våren 2024. Salgsoppgaven sa at det ikke var gjort store oppgraderinger de siste årene, og at kjøper måtte regne med kostnader til oppgradering og vedlikehold. Kjøkken og våtrom var av eldre dato.

Tilstandsrapporten ga flere utvendige forhold mørk TG 2 (vesentlige avvik som trenger tiltak i nær fremtid). Innvendige overflater fikk TG 3 (store eller alvorlige avvik), med et anslag på 50 000 til 100 000 kroner. Rom under terreng, bad og vaskerom fikk også dårlige grader. I vaskerommet var det indikert fukt i ytterveggen og saltutslag. Det var tatt hull i vegg for å kontrollere for fukt fra badet mot boden, og der ble det ikke funnet fukt.

En tid etter overtakelsen ble det oppdaget fukt og sopp bak gipsen på ett soverom, både i veggen mot yttervegg og i veggen mot badet.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen godtgjøres) på 79 718 kroner. I tillegg krevde kjøperen 99 875 kroner i erstatning for juridisk bistand og 21 000 kroner for tapt husleie, samt renter. Kjøperen mente skaden var upåregnelig, at soverommet var vurdert til TG 1, og at opplysningene ved salget var mangelfulle.

Selskapet, som hadde selgerens boligselgerforsikring (forsikring som dekker kjøpers krav mot selger), avviste kravet. Det viste til boligens alder og risikoopplysningene. Det så heller ikke noen opplysningssvikt.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold, og nemnda var enig.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda kom frem til at det ikke var noen mangel, ut fra tre forhold.

For det første alderen og advarslene. Boligen var 58 år gammel da avtalen ble inngått. Rapporten varslet om vesentlige avvik utvendig, om fukt i yttervegg og om at innvendige overflater måtte utbedres. Kjøperen kunne derfor ikke regne med en skadefri bolig (§ 3-2).

For det andre hullet i veggen. Den kontrollen som ga TG 1, var tatt et annet sted enn der fukten ble funnet. Den kunne derfor ikke gi kjøperen trygghet for akkurat denne veggen.

For det tredje opplysningssvikt. Nemnda så ingen holdepunkter for at selgeren hadde holdt tilbake noe hun kjente til (§ 3-7). Takstmannen hadde heller ikke gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger (§ 3-8). Rapporten sa at kostnadsanslagene var forsiktige og generelle og ikke kunne sammenlignes med et pristilbud, og at det kunne finnes avvik som ikke kom frem.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en eldre bolig med dårlige tilstandsgrader og fuktindikasjoner gir kjøperen mindre å stille seg bak. Fukt bak overflater i en bolig som allerede er varslet med fuktproblemer, blir lett sett som påregnelig.

Den viser også at en kontroll som er gjort ett sted, ikke sier noe sikkert om andre vegger. Og et kostnadsanslag i rapporten er ikke et løfte om hva utbedring faktisk koster.

Kort oppsummert

• Fukt og sopp bak gips på et soverom i et rekkehus fra 1966, oppdaget en tid etter overtakelsen.
• Rapporten hadde varslet om avvik og fukt i ytterveggen, og boligen var gammel.
• Selskapet fikk medhold. Kjøperen fikk ikke medhold i noen del av kravet.