Fukt bak baderomsplater, oppusset 2014: ikke medhold (FinKN 2022-1028)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig på Østlandet, bygget i 1964 og solgt «som den er» for 5,4 millioner kroner. Kjøperen overtok 1.2.21. Salgsoppgaven fortalte at badet i første etasje var pusset opp i 2014. Tilstandsrapporten ga badet TG 1 (best mulig tilstand), uten synlige tegn til fukt og uten unormale fuktverdier. Rapporten sa at arbeidet var utført av fagarbeidere.

I egenerklæringen svarte selgeren at det ikke var kjent noe feil ved våtrommene. Han opplyste at tettesjiktet var lagt nytt, og oppga et malerfirma og et rørleggerfirma. Tømrerarbeidet hadde han gjort selv, og han hadde fagbrev som tømrer.

Den 17.3.21 oppdaget kjøperen under rengjøring at nedre del av baderomsplatene ga etter når han trykket på dem. Fagfolk målte forhøyet fukt i dusjsonen og mente det trolig var utettheter i tettesjiktet der gulv og vegg møtes. En senere rapport mente at arbeidet ikke var fagmessig utført.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 114 418 kroner for utbedring, pluss 4 000 kroner i erstatning for egenandel til juridisk bistand og forsinkelsesrente. Han mente at selgeren og selgerens takstmann hadde holdt tilbake opplysninger om vannskade, og at det var uriktig å si at badet var utført av faglærte.

Selskapet, Anticimex, mente at kravet var falt bort fordi reklamasjonen ikke var fulgt opp i tide. Det mente også at verken selgeren eller takstmannen kjente eller måtte kjenne til feilene, og at det bare var brukt faglærte på badet.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) hadde funnet at kravet ikke skulle føre frem, og nemnda sluttet seg til det. Tre ting veide tyngst.

For det første kunne det ikke legges til grunn at selgeren kjente til feilen eller måtte kjenne til den. Feil arbeid er ikke det samme som at arbeidet er gjort av ufaglærte, for også faglærte gjør feil. Selgeren hadde fagbrev, og de viktigste arbeidene var gjort av firmaer. At feilen ble funnet kort tid etter overtakelsen, var påfallende, men ikke nok alene. Membranen gikk bare 5 cm opp på veggen bak flisene, og det var ikke noe en tømrer nødvendigvis ville reagere på.

For det andre var det ikke sannsynliggjort at takstmannen kjente til forholdet. Rapporten bygde på det laveste undersøkelsesnivået, med visuelle observasjoner uten inngrep. Feilen viste seg først da platene ga etter ved vasking. Nemnda mente det ikke lå til takstmannens oppgave å trykke på baderomsplatene.

For det tredje var det ikke gitt noen uriktig opplysning om at badet var utført av faglærte. Nemnda la til grunn at arbeidet var gjort av faglærte. Derfor var det ingen mangel etter reglene om selgerens opplysningsplikt (§ 3-7) eller om uriktige opplysninger (§ 3-8).

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en skjult feil ikke automatisk er en mangel som selskapet må dekke. Når feilen ikke var synlig, og det ikke er holdepunkter for at selgeren eller takstmannen visste om den, er det vanskelig å nå frem. Det hjelper ikke alene at feilen dukker opp raskt.

Det skiller også mellom dårlig utført arbeid og arbeid utført av ufaglærte. Er det opplyst at arbeidet er gjort av faglærte, og det stemmer, er ikke en feil i seg selv en uriktig opplysning.

Kort oppsummert

• Baderomsplatene ga etter kort tid etter overtakelsen, og fagfolk fant fukt og utetthet i tettesjiktet.
• Nemnda mente at verken selgeren eller takstmannen kjente eller måtte kjenne til feilen, og at opplysningen om faglærte stemte.
• Kjøperen fikk ikke medhold og nådde ikke frem med kravet på 114 418 kroner.