Uriktig håndverkeropplysning om to bad: delvis medhold (FinKN 2022-389)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 1988, solgt «som den er» for 3,52 millioner kroner. Salgsprospektet fortalte at første etasje var oppusset og modernisert i 2020, med nyoppussede bad og vaskerom og ny terrassedør. Tilstandsrapporten ga badene TG 2 og TG 1 (tilstandsgrad: TG 1 betyr ingen eller små avvik, TG 2 betyr avvik som kan kreve tiltak). Den nevnte blant annet at fliser var lagt oppå opprinnelig våtromsbelegg, og at sluken ikke var skiftet.

I egenerklæringen (selgers eget skjema om det han vet om boligen) skrev selger at arbeidene på våtrommene var utført både av faglærte og av ufaglærte. Som firma oppga han en murmester. Etter overtakelsen fant kjøper flere feil ved to bad og vaskerommet, og råteskader i terrassedøren. Murmesteren svarte kjøper at han aldri hadde vært på adressen. Selger forklarte da at arbeidet var gjort av en fliselegger som var ansatt hos murmesteren. Kjøper mente at denne fliseleggeren var selger selv.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøper krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) for utbedringskostnader på til sammen 380 464 kroner. I tillegg kom krav om dekning av takst, et dusjkabinett og advokatutgifter på 72 500 kroner, samt forsinkelsesrente. Kjøper mente at selger og takstmannen måtte ha kjent til feilene, at opplysningen om hvem som utførte arbeidet var uriktig, og at boligen uansett hadde en vesentlig mangel.

Selskapet, som hadde selgers boligselgerforsikring, mente at verken selger eller takstmannen hadde brutt opplysningsplikten. Det viste til risikoopplysningene i salgsdokumentene.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) mente at det var mangler ved badene, men ikke ved terrassedøren eller vaskerommet.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda delte sekretariatets syn på hovedpunktene. Tre forhold veide tyngst.

For det første var opplysningen om håndverkeren uriktig. En navngitt murmester var oppgitt som utfører, og det stemte ikke. Nemnda mente at selger hadde gitt opplysningen mot bedre vitende.

For det andre kunne kjøper ha en berettiget forventning om at murmesteren hadde gjort arbeidet på badene. Normalt kan kjøper ikke gjøre gjeldende mangler ved arbeid som er opplyst utført av ufaglærte. Men her var det opplyst om både faglært og ufaglært arbeid, og firmanavnet pekte på en fagmann. Da kunne kjøper regne med at murmesteren hadde utført det som var beskrevet. Kjøper kunne også ha reklamert til et firma hvis arbeidet virkelig var gjort av et.

For det tredje ble ikke alt tatt til følge. Terrassedøren og vaskerommet ga ikke rett til avslag. Nemnda mente at feilopplysningen om vaskerommet ikke kunne ha påvirket kjøpsavtalen. Om gulvene i våtrommene viste nemnda til at de var fra 1988 og at det var opplyst at fliser lå på det gamle belegget. Kjøper måtte derfor regne med utbedringer der på sikt.

Nemnda så heller ingen vesentlig mangel. Prisavslaget ble satt til drøyt 190 514 kroner, som gjaldt utbedring av de to badene. Nemnda gjorde ikke fradrag for at utbedringen gjorde badene bedre. Forsinkelsesrente ble tilkjent. Kravene om takst og advokat ble avslått fordi kjøper hadde boligkjøperforsikring og derfor ikke hadde faktiske utgifter selv.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at det spiller en rolle hvem egenerklæringen sier har gjort arbeidet. Et firmanavn skaper en forventning om fagmessig utførelse. Er navnet feil, kan det gi krav selv om det også er nevnt at ufaglærte har arbeidet.

Den viser også at delvis medhold er vanlig. Kjøper nådde frem på badene, men ikke på terrassedør, vaskerom og gulv, og fikk et lavere beløp enn kravet.

Kort oppsummert

• Selger oppga en murmester som utfører av våtromsarbeid, men arbeidet var ikke gjort av ham.
• Nemnda ga delvis medhold: prisavslag for de to badene, ikke for vaskerom, terrassedør og gulv.
• Prisavslaget ble drøyt 190 514 kroner, mot et krav på 380 464 kroner. Takst og advokat ble ikke dekket.