Råte i taksperre og skader i gulv, hus fra 1988: delvis medhold (FinKN 2026-713)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 1988 med utleiedel i sokkeletasjen, solgt for 8,1 millioner kroner. Selgeren hadde bodd der i nesten 35 år, men var rammet av demens, og salget skjedde ved fullmakt. Egenerklæringen (skjemaet selger fyller ut om det han kjenner til) ble derfor fylt ut av selgerens sønn, som kjente huset, men ikke nødvendigvis alt ved det. I tilstandsrapporten fikk takkonstruksjon, kjøkken og etasjeskille TG 1 (ingen eller svake avvik), mens taktekking og rom under terreng fikk TG 2 (avvik som kan kreve tiltak).

Kort tid etter overtakelsen fant kjøperne flere forhold: en fuktskade i laminatgulvet på kjøkkenet i sokkeletasjen, en gammel fuktskade under en fryser i boden, omfattende knirking i kjøkkengulvet i hovedetasjen og råte i en taksperre. Kjøperne mente kjøkkenet var fra 2013, fordi de hadde fått det opplyst på visning.

Hva kjøperne krevde, og hva selskapet mente

Kjøperne krevde 167 500 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) og 4 000 kroner i erstatning for egenandel til juridisk bistand, med renter. De mente at det ikke var grunn til å vente slike skader ut fra tilstandsgradene, og at selgeren måtte ha kjent til fuktskadene.

Selgerens boligselgerforsikring, HDI Global Specialty, avviste kravet. Selskapet pekte på at gulv og tak i et hus fra 1988 har en begrenset levetid, at det ikke var opplyst om utskiftning av kjøkkengulvet, og at selgerens representant ikke kjente boligen godt nok til å ha visst om feilene.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga kjøperne delvis medhold, men bare på ett punkt. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) og nemnda kom til dette.

Råten i taksperren var en mangel. Kjøperne hadde fått TG 1 på takkonstruksjonen og ingen opplysninger som tilsa råte. Her fikk de 30 000 kroner i prisavslag etter fradrag for egenandelen, i tillegg til erstatning for egenandelen til juridisk bistand og renter.

Fuktskadene i gulvene var ikke mangler. Nemnda la vekt på at gulvene var opptil 35 år gamle, at det ikke var påvist noen pågående lekkasje eller målt fukt, og at skadene var begrenset. Fuktskaden i boden stammet mest sannsynlig fra fryseren som fulgte med. Det var påregnelig at gulvene måtte utbedres i overskuelig fremtid.

Knirkingen i kjøkkengulvet var også godkjent som forventet. Årsaken var at undergulvet ikke var limt i skjøtene da huset ble bygget. Nemnda var likevel i tvil. Den la vekt på at gulvet var gammelt, at utbedringen var forholdsvis billig, og at det var vanskelig å bedømme hvor plagsom knirkingen var, selv med en video. Kjøperne kunne heller ikke dokumentere at kjøkkengulvet var fra 2013. Nemnda fant ikke grunnlag for ansvar på grunn av selgerens kunnskap eller feil i tilstandsrapporten. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en god tilstandsgrad ikke betyr at alt er nytt. I en bolig fra 1988 må du regne med at gulv og overflater er gamle. Nemnda behandler sakene skriftlig, så den må bygge på det som er dokumentert. Hvis du mener en del av boligen er nyere enn den ser ut til, hjelper det å ha dokumentasjon. Saken viser også at skjulte skader lettere gir krav når det ikke fantes noen tegn eller varsler om dem, slik som ved råten i taksperren.

Kort oppsummert

• Enebolig fra 1988 med fuktskader i gulv, knirking og råte i en taksperre, og krav om 167 500 kroner.
• Bare råten i taksperren regnes som mangel. Gulvene var gamle og skadene begrensede.
• Kjøperne fikk delvis medhold, med 30 000 kroner i prisavslag etter fradrag for egenandelen.