Fukt og boligkjøperforsikring, bolig fra 1937: ikke medhold (FinKN 2023-521)

Hva saken gjaldt

Kjøperen kjøpte en enebolig fra 1937 for 3 070 000 kroner. Boligen ble overtatt i april 2020. I forbindelse med kjøpet tegnet kjøperen en boligkjøperforsikring (en forsikring som hjelper kjøperen å fremme krav mot selger etter kjøpet) hos If Skadeforsikring. I saken kalles kjøperen «sikrede».

Tilstandsrapporten hadde TG 2 (avvik som kan kreve tiltak) på alle punkter, blant annet veggkonstruksjoner, fasader, vinduer og dører. Den nevnte at noe panel burde skiftes på grunn av råte og fukt, og at en del vinduer og dører burde regnes skiftet ganske raskt. Selger hadde svart nei på spørsmål om sopp, råte og utettheter i fasaden.

Etter overtakelsen fant kjøperen fukt og råteskader. Vindusbeslagene på fire vinduer var feilmontert, og det hadde kommet vann inn ved kraftig nedbør. Kjøperen meldte skadene i desember 2020, og forsikringsselskapet hjalp til med å reklamere til selgerens boligselgerforsikring (forsikringen selger har for å dekke krav fra kjøper).

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen mente at boligkjøperforsikringen burde fortsette å hjelpe med saken. Kravet mot selgers forsikring var på totalt 436 369 kroner. Det omfattet utbedring av gavlveggen, takstutgifter, en lekkasje fra taket og et feilmontert vindu.

Saken mot selgerens forsikring var allerede avgjort av nemnda (FinKN 2022-969). Der fikk selgerens forsikring medhold, fordi boligen ikke hadde en vesentlig mangel. Etter det avslo kjøperens eget forsikringsselskap videre bistand. Kjøperen var uenig og mente at faktum ikke var godt nok belyst, og at boligen var i klart dårligere stand enn TG 2 tilsa. Kjøperen la frem flere bilder av skadene. Selskapet mente at saken mot selger ikke kunne føre frem.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga selskapet medhold, så kjøperen fikk ikke fortsatt bistand. Forsikringen dekker bare når det er mer sannsynlig enn ikke at kjøperen har et krav på mangel. To ting var viktige.

For det første hadde det ikke kommet noe nytt. Dokumentene var i hovedsak de samme som da nemnda behandlet saken mot selgerens forsikring. De nye bildene viste omfanget bedre, men nemnda hadde allerede vurdert saken ut fra at skadene var omfattende, med både råte og mugg.

For det andre var det ikke vist at selger eller takstmannen kjente til feilene, eller at opplysningene var uriktige. Den forrige avgjørelsen var enstemmig, og nemnda hadde ikke uttrykt tvil om at feilene ikke var et vesentlig avvik gitt opplysningene ved salget.

Nemnda understreket at avgjørelsen bare gjaldt om forsikringen skulle gi videre bistand. Kjøperen kunne fortsatt forfølge kravet mot selger på egen hånd. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en boligkjøperforsikring ikke garanterer hjelp gjennom hele saken. Vilkårene krever at det er sannsynlig at kravet kan føre frem, og når nemnda allerede har avvist kravet mot selger, er det vanskelig å få forsikringen til å fortsette.

Den viser også at nye bilder alene ikke er nok. Skal saken vurderes på nytt, må det komme frem nye bevis om hva selger eller takstmannen visste, eller om at opplysningene var feil.

Kort oppsummert

• Fukt- og råteskader etter feilmonterte vinduer i en enebolig fra 1937, der kjøperen hadde boligkjøperforsikring.
• Nemnda hadde allerede avvist kravet mot selgerens forsikring, og de nye bildene endret ikke vurderingen.
• Selskapet fikk medhold i at det ikke måtte gi videre bistand. Kjøperen kunne likevel gå videre mot selger på egen hånd.