Sementfuge i bad renovert av selger med fagbrev: kjøper tapte (FinKN 2025-652)

Hva saken gjaldt

Leiligheten fra 1893 ble solgt «som den er» for 4 300 000 kroner i 2021. Salgsoppgaven beskrev et baderom som var totalrenovert i 2019, med blant annet ny membran, fliser og varmekabler. Badet fikk TG 1 (best mulig tilstandsgrad) i tilstandsrapporten. Selgeren opplyste i egenerklæringen (skjema der selger svarer på spørsmål om boligen) at han er utdannet rørlegger og selv hadde gjort jobben. Han svarte også ja til at det var feil ved våtrommet, og kommenterte at det var sprekker i fliser på vegger og gulv.

I mai 2023 reklamerte kjøperen over håndverksfeil. Der det skulle vært bevegelsesfuger, var det brukt vanlig sementbasert fugemasse med et tynt lag silikon utenpå.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 180 000 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), i tillegg til 4 000 kroner for utgifter til juridisk bistand og renter. Kjøperens murmester mente fugen kunne gi kortere levetid på badet, og at det i praksis måtte gjøres på nytt i sin helhet.

Kjøperen mente selgeren hadde holdt tilbake opplysninger om sementfugen, at opplysningene om faglært arbeid var uriktige, og at avviket var vesentlig. Selgerens forsikringsselskap avviste kravet. Det mente skaden ikke var tilstrekkelig dokumentert, og at arbeidet var utført av en faglært. Selskapets rørleggerfirma fant riss i noen fliser, men ingen spor etter fukt.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda sluttet seg til sekretariatets vurdering (sekretariatet er nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). Tre forhold var viktige.

For det første ble det dokumentert at selgeren har svennebrev som rørlegger. Opplysningene i egenerklæringen var dermed ikke uriktige (§ 3-8).

For det andre er det ikke uvanlig at faglærte gjør feil, og nemnda mente det ikke var vist at selgeren kjente til feilen eller holdt den skjult (§ 3-7). Det er lite trolig at noen bygger et bad til seg selv og vet at det er dårlig gjort. Det var heller ikke vist at sementfuge er en så grunnleggende feil at enhver håndverker måtte forstå det.

For det tredje hadde selgeren selv opplyst om sprekker i fliser. Nemnda mente kjøperen måtte regne med sprekker, og at utbedring da er kjøperens ansvar etter avtalen (§ 3-1). Fugen kunne dessuten repareres lokalt. Det at et firma ikke vil ta ansvaret for et bad uten å rive det, kunne ikke velte kostnaden over på selgeren. Det var heller ikke vist at badet var utett, eller at det var feil som var vesentlige nok til å være en mangel (§ 3-9 andre punktum). Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en åpen opplysning om feil ved et bad kan svekke et senere krav om de samme feilene. Når selgeren har fortalt om sprekker, må kjøperen regne med at slike sprekker finnes.

Den viser også at faglært arbeid ikke er det samme som feilfritt arbeid. Kjøperen må vise at selgeren kjente til feilen, eller at avviket er vesentlig. Et riss uten fukt eller utetthet er ikke nok alene.

Kort oppsummert

• Kjøperen krevde 180 000 kroner for hard sementfuge i et bad som selgeren, utdannet rørlegger, hadde renovert i 2019.
• Nemnda mente opplysningene var riktige, at selgeren ikke var vist å kjenne til feilen, og at sprekker var opplyst.
• Kjøperen fikk ikke medhold i kravet.