§ 9. Drosjeløyve: krav til løyvehaver, sentraltilknytning og loggføring

Yrkestransportlova·LOV-2002-06-21-45

Kort oppsummert

Betalt drosjekjøring utenfor rute med inntil ni passasjerer krever drosjeløyve.
Løyvehaveren må være tilsluttet nøyaktig én drosjesentral og registrere betalingen i taksameter hos den.
Løyvemyndigheten kan stille miljøkrav til kjøretøyene, med minst fire års frist.
Hver tur skal loggføres med GNSS, og opplysningene lagres i 60 dager.

Lovteksten ordrett

§ 9. Løyve for persontransport med motorvogn registrert for inntil 9 personar utanfor rute

(1) Den som mot vederlag, og med mål om forteneste, vil drive persontransport utanfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personar, må ha drosjeløyve. § 4 andre ledd bokstav a til d gjeld tilsvarande. Løyveplikt gjeld òg for den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass eller via digitale plattformer. Løyveplikt etter tredje punktum gjeld sjølv om den som utfører transporten ikkje har mål om forteneste.

(2) Den som har løyve etter denne føresegna, skal vere knytt til ein drosjesentral. Løyvehavar kan ikkje vere knytt til meir enn ein sentral. Løyvehavar skal rapportere dei opplysningane til sentralen som sentralen treng for å oppfylle pliktene etter §§ 9 d til 9 e i denne lova. Løyvehavaren skal sikre at betaling for all løyvepliktig drosjetransport vert registrert i taksameter hos ein drosjesentral som løyvehavar er knytt til. Løyvestyresmakta kan gje dispensasjon frå krava i dette leddet på vilkår som vert nærare fastsett av departementet i forskrift.

(3) Løyvestyresmakta kan gje påbod om at drosjekøyring innanfor ein kommune skal drivast med motorvogn som har ei øvre grense for miljøskadeleg utslepp. Det skal setjast ein frist på minst fire år for å oppfylle krava. Løyvestyresmakta fastset forskrift om den øvre grensa for miljøskadeleg utslepp.

(4) Den som har løyve etter denne føresegna, skal loggføre kvar drosjetur med start og sluttpunkt med ein modul med satellittbasert kommunikasjonssystem (GNSS) til løpande registrering og logging av den geografiske posisjonen til drosja. Opplysningane skal lagrast i 60 dagar. Departmentet kan gje nærare reglar om loggføring i forskrift.

(5) Departementet kan gje forskrifter om korleis ei motorvogn skal vere utstyrt, herunder krav til taksameter eller andre kontrollutrustningar, når ho vert nytta til løyvepliktig transport etter denne paragrafen.

(6) Departementet kan peike ut eit handhevingsorgan som skal føre tilsyn med at reglane for kontrollutrustningar mv. vert følgde.

Kilde: Lovdata — Yrkestransportlova § 9

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder drosje: persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personer. Den som kjører mot betaling og for å tjene penger, må ha drosjeløyve. Kravene til løyvehaver i § 4 andre ledd gjelder også her, bokstav a til d. Plikten omfatter også den som tilbyr drosjelignende turer til allmennheten på offentlig sted eller via digitale plattformer, og den gjelder selv om føreren ikke har fortjeneste som mål.

Andre ledd knytter løyvehaveren til en drosjesentral. Hver løyvehaver skal være tilsluttet én sentral, og ikke flere. Løyvehaveren må rapportere til sentralen de opplysningene sentralen trenger for å oppfylle sine egne plikter i §§ 9 d til 9 e. Alle løyvepliktige turer skal registreres i taksameter hos sentralen. Løyvemyndigheten kan gi dispensasjon fra dette, på vilkår departementet fastsetter i forskrift.

Tredje ledd åpner for miljøkrav. Løyvemyndigheten kan pålegge at drosjekjøring i en kommune skjer med kjøretøy under en øvre grense for miljøskadelig utslipp. Løyvehaverne skal få minst fire år på å tilpasse seg. Grensen fastsettes i forskrift.

Fjerde ledd krever at hver drosjetur loggføres med start- og sluttpunkt. Det skjer med en satellittbasert modul (GNSS) som løpende registrerer drosjas posisjon. Opplysningene skal lagres i 60 dager. Sentralen skal på sin side samle inn og lagre disse posisjonsdataene. Femte og sjette ledd lar departementet gi forskrifter om utstyr, som taksameter og andre kontrollutrustninger, og peke ut et organ som fører tilsyn med at reglene følges.

Sentralpliktene står i § 9 d og § 9 e, og § 9 e krever blant annet klageordning. Løyve for selve sentralen er regulert i § 9 c. Fylkeskommunens ansvar for drosjetilbudet står i §§ 9 a og 9 b. Paragrafene § 12 «Løyve», § 27 «Kor lenge eit løyve gjeld» og § 37 a «Virkeområde» viser til denne paragrafen.

Eksempel: En løyvehaver kjører drosje og er tilsluttet en sentral. Hver tur logges med start- og sluttpunkt i en GNSS-modul, og betalingen registreres i taksameter hos sentralen. Løyvehaveren rapporterer til sentralen det den trenger for å oppfylle sine plikter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i yrkestransportlova →