§ 37 a. Kjøresetel: hvem må ha den og hvor lenge gjelder den

Kjøresetel er et eget dokument som sjåfører i persontransport mot betaling må ha i tillegg til førerkortet. Kravet gjelder førere av drosje, turvogn og rutevogn som kjører under løyve etter §§ 4, 6 og 9. § 4 gjelder kjøretøy for flere enn ni passasjerer, § 6 rutetransport med motorvogn og § 9 drosje. Sjåførene trenger altså to dokumenter.

Kjøresetelen gjelder i hele landet. Den utstedes av politimesteren, eller av den han har gitt myndighet, der søkeren bor. Flytter innehaveren, trengs ingen ny kjøresetel.

Vanlig gyldighet er ti år. Fra fylte 60 år utstedes den for fem år, men aldri lenger enn til innehaveren fyller 75. Etter fylte 70 må innehaveren ha med seg en legeattest som er høyst ett år gammel, for at kjøresetelen skal gjelde. Er det særlige helseforhold, skal gyldigheten settes kortere. Eksempel: En sjåfør er fylt 60 år og søker. Kjøresetelen gis da for fem år. Når han passerer 70, må han ha med en fersk legeattest for at kjøresetelen skal gjelde.

Resten av kapitlet bygger ut ordningen. § 37b regulerer søknaden, og § 37c setter vilkårene for å få kjøresetel: blant annet minstealder på 20 år, vandel og helsekrav som for førerkort klasse D og DE. § 37d og § 37e gjelder midlertidig nekting og beslag når innehaveren eller søkeren er mistenkt for straffbart forhold. § 37f gjelder tilbakekalling, og § 37g pålegger innehaveren å levere kjøresetelen til politiet ved beslag eller tilbakekalling. § 37h gjør Politidirektoratet til klageinstans for politiets vedtak. § 37i åpner for ny kjøresetel når grunnene til tilbakekallingen er borte. I tillegg har § 37k et midlertidig unntak fra botidskrav for fordrevne fra Ukraina.